Stian Andreassen

misantropisk nektar

Det beste fra 2004

onsdag 29. desember 2004

På tide å oppsummere 2004 i listeform.(Filmlista bærer nok preg av at Tromsø så godt som har vært uten kino dette året, mens det nye flerkinoanlegget ble bygd.)

Beste filmer:

  1. «Vozvrashcheniye»
    Utvilsomt årets beste, vakreste og sterkeste filmopplevelse. Filmen har ikke ett eneste svakt punkt. Lytefri!
  2. «The School of Rock»
    Jack Black rocker noe sinnssykt i denne feel-good-komedien. Årets morsomste film!
  3. «Lost in Translation»
    Sofia Coppola viser at hun er minst like god som pappa til å lage film, og Bill Murray har aldri vært bedre. Fy faen, så vakkert.
  4. «American Splendor»
    Sjelden har det vært så fascinerende å sitte og se på en sutrende grinebiter.
  5. «Otets i syn»
    Sokurov minner meg på hvorfor han er en av mine favorittregissører. Dvelende vakkert.

Hederlig omtale: «Sylvia» – regi: Christine Jeffs • «Fahrenheit 9/11» – regi: Michael Moore • «Harry Potter and the Prisoner of Azkaban» – regi: Alfonso CuarÛn • «In the Cut» – regi: Jane Campion • «The Chronicles of Riddick» – regi: David Twohy …

Beste plater:

  1. Bob Dylan – «Live 1964»
    Bob Dylan i storform, 23 år gammel, på tur mot toppen av karrieren, holder sitt livs beste konsert. Tidenes beste live-plate – ever! Knepen førsteplass foran Tom Waits.
  2. Tom Waits – «Real Gone»
    Tom Waits burde vel strengt tatt hatt førsteplass med denne helt utrolige, fantastiske, geniale platen. Må han leve til han blir 100, og levere varene i flere år framover.
  3. U2 – «How To Dismantle An Atomic Bomb»
    U2 er i storform, og formelig gnistrer på denne knallplata. Åpningssporet «Vertigo» er antagelig årets beste låt.
  4. Elvis Costello – «The Delivery Man»
    Costello har kommet ut av det sentimentale hjørnet han var i på «North», og leverer intelligent Costello-rock i kjent, men innovativ stil.
  5. Sivert Høyem – «Ladies And Gentlemen Of The Opposition»
    Sivert Høyem dropper Madrugada, og leverer en soloplate som gir deilig gåsehud. Barskt og røft. Mer av dette, Sivert.

Hederlig omtale: Cleaning Women – «Aelita – The Queen of Mars» • St Thomas – «Let’s Grow Together – The Comeback of St Thomas» • Diana Krall – «The Girl in the Other Room» • Leonard Cohen – «Dear Heather» • PJ Harvey – «Uh Huh Her» …

8 tilbakemeldinger på «Det beste fra 2004»

  1. Gravatar Rocky
    30. desember 2004
    11:09 #

    American Splendor fikk du hos meg! :D

    Også kos å se at du digget U2s atombombe-album.

    Mine lister kommer sannsynligvis i morgen.

  2. Gravatar Stian Andreassen
    30. desember 2004
    11:30 #

    Jeg regner med du vil ha både «The Incredibles» og «Eternal Sunshine of the Spotless Mind» på din liste. Jeg mistenker iallefall at de hadde vært på min, hvis jeg hadde fått sett dem før årskiftet.

    Forøvrig gir du alltid gromme gaver. Årets julegave fra deg var en suveren høydare – du har litt å leve opp til nå! ;-)

  3. Gravatar Elf
    30. desember 2004
    11:33 #

    Personlig vil jeg ha Björks siste på en sånn liste :)

  4. Gravatar Stian Andreassen
    30. desember 2004
    11:37 #

    Har ikke rukket å høre den ennå Elf. Ei heller Nick Caves siste, som antagelig hadde vært med på listen hvis jeg hadde rukket å høre den. Dessverre rekker man ikke over alt – selv om jeg gjerne skulle.

  5. Gravatar Øyvind Hoven Oftedal
    30. desember 2004
    16:51 #

    Real Gone er nesten utrolig, så for meg har det vært årets musikalske opptur. Syns også Cohen har lagd nok et solid album.

  6. Gravatar BeKo
    31. desember 2004
    12:36 #

    Det er ganske skremmende å oppdage at jeg ikke har sett en eneste av de 5 beste filmene i 2003 ennå. Men da har jeg noe å glede meg til :)

    Men kun en ekte Dylan-fan kunne sette Dylan over Tom Waits på musikklista…

  7. Gravatar BeKo
    31. desember 2004
    12:41 #

    2003??? Skrev jeg virkelig 2003, eller var det tastaturet som spilte meg et puss.

  8. Gravatar Stian Andreassen
    31. desember 2004
    12:45 #

    Hehe, mye mulig, BeKo, og det var ikke lett, kan du tro. Waits har laget en helt utrolig bra plate, og strengt tatt skulle nok Dylan og Waits ha delt førsteplassen. Men denne liveplaten med Dylan fra 1964 grep meg noe helt utrolig, helt fra første gjennomlytting. Jeg ble trollbundet, for å bruke en floskel. Dermed ble det «dødt løp» mellom Dylan og Waits.

Legg igjen en kommentar

XHTML: Du kan bruke disse taggene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

© 2000–2008 Stian Andreassen — Powered by: WordPress 2.6.2