Stian Andreassen

Rino er 34 år, single, feit, jomfru, sosialt tilbakestående, og venneløs. Han bor alene i en leilighet han leier hos faren, og tilbringer dagene med å spise fastfood, se på porno og ronke. Går han ut tenker han kun på å sex, og fantaserer om å pule alle damene han passerer. Rinos tilværelse endres når faren bestemmer seg for å ta inn en ekstra leieboer – og bedre blir det ikke når den nye leieboeren viser seg å være en jente. Rino tvinges dermed til å omgås andre mennesker, og litt etter litt må han endre sitt syn på både seg selv, sine medmennesker og verden rundt seg.

Lars Ramslie har godt grep om språket. Han forsøker nok å sjokkere litt ved å la Rino bruke en grov og sexfiksert lingo, men min generasjon kjenner seg nok mer igjen, og lar seg neppe sjokkere. Det grove tabuspråket funker imidlertid godt, og hjelper å gi monologene og dialogene et realistisk preg. Ramslie evner å gi karakterene både troverdighet og dybde. Og selv om jeg ikke kan påstå at jeg identifiserte meg med Rino, så følte jeg stort sett en jevn sympati for ham hele boken igjennom – til tross for at han tidvis kan være svært motbydelig.

Karakter: *******7/10