Ipslore er den åttende sønn av en åttende sønn, og dermed en naturlig trollmann. Ipslore vil imidlertid ikke leve i sølibat, slik læren krever for trollmenn, og gifter seg og får også åtte sønner. Og en åttende sønn av en trollmann er en ren magikilde* – og rene magikilder er ikke bra for skiveverdenenen. Magikildegutten setter ut for å erobre hele verden, med trollmennene fra Unseen University i ryggen. Byrden med å redde verden faller på Rincewind, en trollmann som ikke eier en eneste magisk celle i kroppen. Med seg på ferden har han Bagasjen, en mannevond koffert med hundre bein og et multidimensjonalt koffertrom. Klarer Rincewind å stoppe galskapen før skriveverdenen går adundas?

«Sourcery» er kronologisk den femte boken i Pratchetts «Discworld»-serie, skjønt bøkene er avsluttede historier, og rekkefølgen man leser dem er ikke veldig nøye. For de som er kjent med Pratchetts måte å skrive på, så avviker «Sourcery» lite og ingenting. Det er britisk humor på høyt plan, ordspillene sitter løst, metaforene er løsslupne, og historien kan gjerne settes til side for en god vits. Historien i «Sourcery» er ikke blant de beste han har skrevet. Den halter til tider, bygger seg lite opp – jeg syntes aldri den tok helt av – og til slutt blir Klimaks banket opp av forstavelsen Anti i et mørkt smug ved elvebredden mens Patos holder og Narrativ står og ler. Du kan bedre enn dette, Terry!

Karakter: *****5/10

*) For de litt trege av dere: Kilde er source på engelsk, derav tittelen «Sourcery» – som er ordspill på sorcery, som betyr hekseri/trolldom på norsk. Må ikke forveksles med magi, som er magic.

Arkivert i Gamle poster |