Stian Andreassen

Dan Kaspersen kommer hjem til bygda Skogli etter å ha sonet to år av en narkodom, og det første han må gjøre er å begrave lillebroren. Og derfra går det bare én vei; nedover. Dan oppdager fort du ikke nødvendigvis er ferdigsonet selv om du har sluppet ut av fengeselet, og fortida henger stadig over ham som et tungt slep – spesielt i en så liten bygd. Folk flest har lite til overs for Dan Kaspersen, og enkelte går inn for å få ham bort – for godt. Brorens selvmord gjør ikke saken enklere for Dan, og skyldfølelsen truer stadig med drukne ham. Dan bestemmer seg for å selge gården, og komme seg bort så fort som mulig. Men så dukker Mona Steinmyra opp. Hennes varme smil og fordomsfrie holdning blir en oase i en kald verden, og tilværelsen i Skogli blir plutselig litt mer utholdelig.

«Snø …» er Levi Henriksens debutroman (han har tidligere gitt ut novellesmalingene «Feber» og «Ned Ned Ned»), og han har allerede rukket å vinne Bokhandlerprisen 2004 – fullt fortjent. «Snø …» er intet mindre enn ei nydelig bok. Henriksen har et språk som er en fryd å lese, stilsikkert og pent, poetisk når det trengs, reinspikka når det kreves, og aldri kjedelig. Henriksen maler bilder som sitter støpt i hjernebarken. Historien er meget ektefølt, og har en struktur som vitner om en inngående forståelse for historiefortelling, uten at det blir rigid og tamt. Tvert det motsatte. Karakterene er fargerike, troverdige, og i aller høyeste grad levende. Dan Kasperesen kan fort bli et litterært ikon, på høyde med Elias Rukla og Isak Sellanrå. «Snø vil falle over snø som har falt» er kort og godt uovertruffen litteratur.

Karakter: *********9/10