På tide å oppsummere hva man har sett i det siste.
«Sky Captain and the World of Tomorrow»
Forrykende science fiction-eventyr med solid manus, flotte skuespillere og megafete effekter! Filmen er spilt inn helt og holdent mot bluescreen; ikke en eneste kulisse eller location er brukt. Kongefilm! 9/10
«Hable con ella»
Nydelig vakkert fra Pedro AlmodÛvar, om to menn med felles skjebne; kvinnene de elsker ligger i koma. Visuelt nydelig, dvelende tander. 9/10
«Misery»
Psykologisk thriller basert på en Stephen King-roman, hvor en forfatter reddes fra en bilulykke av psykotisk fan, for så å måtte skrive for livet – bokstavelig talt. Kathy Bates er sinnssykt god (pun intended). 7/10
«Bruce Almighty»
En ganske kjedelig affære, hvor Jim Carrey får være vikar for Gud (spilt av Morgan Freeman). En del morsomme situasjoner, men ellers tåpelig. Jim er bedre som seriøs skuespiller. 5/10
«Lu mao zi»
Kinesisk todelt drama med sammenfallende historier, om et bankran og en seksuelt frustrert politimann med utro kone. Første delen er sterkest, men filmen holder til målstreken. 7/10
«Det sjunde inseglet»
Bergmans filmhistoriske mesterverk! Ridderen Antonius Block søker etter svarene på de Store Spørsmålene mens han spiller sjakk med Døden under Svartedauen. Bengt Ekerots portrettering av Døden har blitt et filmatisk ikon; ofte etterliknet, men aldri overgått! 9/10
«Monty Python Live at the Hollywood Bowl»
Tidenes morsomste liveshow med tidenes morsomste komigruppe. Pythonene hadde angivelig skrivesperre mens de jobbet med manus til «The Meaning of Life», og holdt dette showet for å bli inspirert. Det hjalp visstnok. Min favoritt er sketsjen med Michaelangelo og Paven. 8/10
«Pooh’s Heffalump Movie»
Politisk korrekt Ole Brumm-film fra Disney, hvor moralen er at vi skal være venner og ikke tro på mytene om «de fremmede». Likevel en ganske underholdende barnefilm, moral og PK til tross. 6/10
«Eternal Sunshine of the Spotless Mind»
Det er filmer som dette som gjør at man fortsetter å se film. Det er langt mellom dem, men av og til finner man dem, og da er det verdt alle de dårlige filmene man har sett for å komme dit. 10/10
«Die Hard»
Dette er en av de beste gladvoldelige actionfilmer som er laget, og innehar faktisk en solid porsjon plot mellom eksplosjonene og kneskåler som blir skutt i filler. Superkarismatiske Alan Rickman stjeler showet som über-bad-guy. 7/10
13 responses so far ↓
1 Tomte // Feb 16, 2005 at 21:36
"Misery" har en av de vondeste scener jeg har sett. Sikter til når stakkaren får føttene sine knust med slegge. ***AUUUU***
"Die Hard" er uten tvil en av de beste action filmer. Blodig, skitten og usympatisk med Willis i storform. Blir aldri lei av den. Die Hard 2 er gørr kjedelig selv om Bruce er like tøff som vanlig. Snart skal Die Hard 4 skytes. Blir nok gøy.
2 Lasse G. Dahl // Feb 17, 2005 at 00:01
Ad «Pooh’s Heffalump Movie»: Uten å ha sett annet enn TV-reklamen, er den allerede slaktet nord og ned her i huset. Hele filmen er en fullstendig misforståelse. Alle vet jo at vi aldri vil få se Heffalumpen. Det er jo derfor den er så skummel.
En film om Heffalumpen, det er som en film om Skybert som begynner på universitetet. Som om Knutsen og Ludvigsen skulle forstå hvorfor Myndighetene vil modernisere tunnellen. Som om jenta i «Elsk meg bort fra min bristende barndom» skulle se fargen på hytta ved første blikk.
Fullstendig uten magi.
3 Lasse G. Dahl // Feb 17, 2005 at 00:09
Ikke jenta, men gutten, naturligvis.
4 Ellen // Feb 17, 2005 at 00:13
Jeg så "Die Hard" på kino i Sør-Korea. Det var en selsom opplevelse … Jeg husker ikke så mye av selve filmen, unntatt et fly nær flystyrt og en blodig Bruce Wills, men alt rundt den.
Først tilbudet av kinogodter: tørket og saltet tang og miniblekkspruter (jeg som hater blekksprut), en halv time med reklame etter annonsert klokkeslett for filmens start, og så Sør-Koreas nasjonalsang som spilles av et symfonisk orkester mens en meget propagandisk kortfilm om landets industri og kultur ruller over lerretet og hele kinopublikum reiser seg og holder høyre hånd over venstre bryst.
Jeg fikk frysninger på ryggen. Og litt etterpå filmen også, da jeg skulle ta fly videre i verden =).
5 Stian Andreassen // Feb 17, 2005 at 09:00
Det var nok ingen flystyrt i «Die Hard», Ellen. Det er nok «Die Hard 2» du tenker på, som foregår på en flyplass.
Men det hørtes definitivt ut som en selsom opplevelse å gå på kino i Sør-Korea …
6 Elf // Feb 17, 2005 at 09:12
Hollywood Bowl ble holdt pga pengemangel. Det var store stridigheter mellom gruppa og manager på den tiden, og delvis innad i gruppa, og Hollywood Bowl ble et slags kompromiss mellom Idle og resten av gjengen. Idle ville på turne, noe Cleese og Chapman overhodet ikke var interessert i. Alt dette står og lese i den store Python-boka som kom ut i 2003. Anbefales på det varmeste.
7 Elf // Feb 17, 2005 at 09:15
Glemte å kommentere Heffalumpen. Jeg sovnet underveis, men den filmen kommer alltid til å være spesiell for meg. Det var Håkons første tur på kino noensinne. Vi har vært mye på teater og sånn, men aldri kino.
8 Stian Andreassen // Feb 17, 2005 at 11:08
Ye, det var mye derfor jeg også så Heffalumpen; for at Martin skulle få gå på kino. Han har riktignok vært på kino før, men ikke i noen utstrakt grad. Nå som kinotilbudet i Tromsø har tatt seg opp (med nytt flerkinoanlegg) tenkte vi at han måtte få gå oftere på kino. Martin syntes filmen var fin.
Og uansett grunnen til «Hollywood Bowl» ble til; den er dritmorsom, åkkesom! Like morsom hver gang!
9 Ellen // Feb 17, 2005 at 11:10
Ja, det er nok meg som roter. Jeg så Die Hard på kino i 1988, så det var nok den første jeg så, men blander innholdet med nr. 2. Var vel så opptatt med det som skjedde rundt meg =).
10 Lasse G. Dahl // Feb 18, 2005 at 00:32
Hvis alternativene var å ødelegge magien rundt heffalumpen, og å vente med å gå på kino, vet jeg helt klart hva jeg ville valgt. Men nå er jeg nærmere 40 enn 30, da …
11 Stian Andreassen // Feb 18, 2005 at 08:59
Jeg tror ikke vi har samme forhold til heffalumpen som du (dere) har. Jeg kan ikke si at jeg husker å ha hørt om dyret engang, før det dukket opp i filmtrailere på TV.
12 Erik the Clerk // Feb 18, 2005 at 22:20
Die Hard er konge, naturligvis hvis man ikke henger seg opp i utallige småfeil som blir gjort underveis, veldig typisk for actionfilmer fra den tiden. Die Hard 2 var skikkelig teit. Et fly helt tomt for drivstoff eksploderer i et flammehav uten like. Derfra går det bare nedover (og jeg som ellers liker filmene til Renny Harlin). Die Hard 3, eller Die Hard: With a Vengeance, som den heter var en opptur etter toeren, mye takket være Irons. Bruce’ern er nå engang en av mine favorittskuespillere. Det er ikke så mange som vet at den glimrende Tears of the Sun egentlig var planlagt som Die Hard 4. Heffalumpen husker jeg godt fra barndommen, selv om den (det) aldri skremte meg like mye som vaktmester Gorgon. Sky Captain … fantastisk film, forøvrig laget på samme utstyret som The Incredibles; Macintosh, og Pixars eget Rendermanô.
13 Andreas // Feb 21, 2005 at 01:10
Thea (4+1/2) hadde også Heffalumpen (eller Heffaklumpen som den heter i Sverige…) som første kino-opplevelse. Veldig fornøyd. Etter hennes beskrivelse å dømme var det omtrent verdens beste film ellerno… Også fikk ikke jeg være med engang, det tok nemlig tante Ragnhild seg av.
Leave a Comment