Stian Andreassen

Handlingen er satt langt inn i framtiden. Mennesker er spredt gjennom hele galaksen, og en krig mellom Alliansen og Invasjonen har pågått i en evighet – så lenge man kan huske. Nylig har en rekke tilfeller av sabotasje inntruffet på strategisk viktige steder hos Alliansen, og tilfellene er alltid ledsaget av meldinger i en fremmed kode. Hæren kaller inn poeten og lingvisten Rydra Wong for å dekryptere koden, som de har gitt navnet Babel-17. Rydra oppdager raskt at det ikke er en kode, men et språk; et språk så effektivt at det implisitt har «innebygde» analytiske egenskaper som gjør det direkte farlig. Med grønt lys fra Hæren samler Rydra seg et mannskap, og setter ut med oppdrag om å finne ut hvor meldingene stammer fra og hva de betyr.

«Babel-17» handler i stor grad om språk og filologi, og baser seg mye på Sapir-Whorf-hypotesen. Boken starter som hard SF, men vrir seg etter hvert over i en mer introvert retning, rundt tankene og analysene til Rydra Wong. Språket til Delany er lytefritt, i en hard SF-stil, og Delany har opplagt gjort hjemmeleksene når det kommer til språk, filologi og lingvistikk. Samuel R. Delany var 24 år da han skrev «Babel-17», og boken bærer tidvis preg av at forfatteren er svært ung, men ikke i en slik grad den taper terreng. Det er en spennende bok, og et opplagt must for alle som er glad i språk. «Babel-17» vant Nebula for beste roman i 1966.

Karakter: *******7/10