Stian Andreassen

Ingen kan vel anklage Tori Amos for å ha funnet opp kruttet med The Beekeeper. Til det er albumet litt for Tori Amos’sk. Dessuten fant hun jo opp kruttet med sin debutplate, Little Earthquakes, og hvor mange ganger kan en artist finne opp kruttet på nytt? Men én ting skal hun faen meg ha: Hun er vanvittig god til å finne på nye måter å bruke kruttet på. Du vet aldri hvor det smeller neste gang. Så krutt eller ikke – og selv om vi bare er i april – ser jeg ikke bort fra at The Beekeeper fort kan komme til å stikke av med tittelen Årets Beste Album når 2005 skal gjøres opp.

The Beekeeper er Tori Amos som vi kjenner og liker henne. Underfundige tekster som vi ikke skjønner så mye av, men med ordkonstellasjoner som gjør at det låter jævlig bra. Arrangementene er som vanlig sentrert rundt Toris tangenter, men i likhet med Scarlet’s Walk, Toris forrige studioalbum, er låtene komplettert av et større utvalg instrumenter enn på tidligere album. Dette er en utvikling som så definitivt kler Toris musikalske stil.

The Beekeeper er en plate med skiftende humør og tempo, men felles for de nitten låtene er at de holder jevnt høy standard. Her er ingen dårlige spor; skjønt noen er så fordømt bra at de levner enkelte andre i skyggen. Noen er seriøse og alvorlige, mange med Feministiske budskap (med stor F) – f.eks. «Original Sinsuality», hvor Tori tar et oppgjør med kristendommen som sier at kvinnen fristet Adam og førte til syndefallet (Original Sin? / No, I don’t think so! / Original Sinsuality); mens andre er sprudlende lette og lekende – f.eks. den svært sjarmerende «Ireland» som handler om en venneflokk som kjører tur i en Saab (Driving in my Saab / On my way to Ireland / It’s been a long time).

På The Beekeeper får vi også servert det som antagelig er Tidenes Mest Geniale Låt: «Power Of The Orange Knickers», en duett med Damien Rice, med opplagte feministiske undertoner. Låten er genial både i form og innhold; Tori og Damiens stemmer er så perfekt opp mot hverandre at man får gåsehud, og teksten så glimrende i sin fordekte sammensetning (The power of orange knickers / Under my petty coat / The power of listening to what / You don’t want me to know), at det er bare å gi seg hen til Naturkraften Tori. Det er kun Tori Amos som kan lage en sang om oransje truser (og slippe unna med det), og gjøre det så genialt som hun gjør.

41 år gammel viser Tori Amos oss at hun så visst skal ha sin plassering på Topp 5-lista over Verdens Mest Geniale Nålevende Artiser. Hos meg har hun fått 3. plass. Lite tyder på at hun skal rykke ned. Ikke når hun server album av så utsøkt kvalitet som The Beekeeper.

Smakeprøver fra platen streames p.t. på ToriAmos.com.

Karakter: *********9/10