Vel overstått jul og greier. Film har blitt konsumert i desember, og følgelig må det oppsummeres. Jeg gjør en ny vri denne gangen, og oppgir tittel på film, samt min ranking i form av stjerner. Slik har det vært på filmlisten min siden jeg la om til nytt system, og her kan man også sortere filmene på dato, alafabetisk og etter min ranking.
Oppdatert: jeg bøyer av for «presset» fra min lesere, og har som før følgekommentarer til hver av filmene.
Touch of Evil (1958, Orson Welles)
Beintøff og hardkokt film noir, med en briljant Orson Welles både foran og bak kamera. Regnes som den siste filmen i den klassiske film noir-eraen, og har vært svært innflytelsesrik. Inspirerte visstnok François Truffaut og Jean-Luc Goddard til å starte den franske nybølgen. 9/10
The Asphalt Jungle (1950, John Huston)
Stilfull film noir som følger oppskriften til punkt og prikke; her er alle ingrediensene med. Blir nesten forutsigbart, hvis du kjenner din film noir. Like fullt bra utførelse. 7/10
The Man Who Shot Liberty Valance (1962, John Ford)
To knallsterke personligheter, John Wayne og James Stewart, spiller mot hverandre i denne perlen av en western. Med super-bad-guy Lee Marvin som super-bad-guy Liberty Valance. 8/10
A Christmas Story (1983, Bob Clark)
En hyllest til den erkeamerikanske julen, og alt den fører med seg. Sår og morsom på samme tid, og – ikke minst – ektefølt. Leter du etter julestemning, så kan du slutte å lete nå. 8/10
Bad Santa (2003, Terry Zwigoff)
Julestemning av et helt annet slag får man i Billy Bob Thorntons forfyllede kjøpesenternisse. Det er nesten Coen’ske kvaliteter over denne. (Og, joda, de var inne som manusdoktorer.) 8/10
Star Wars: Episode I – The Phantom Menace (1999, George Lucas)
Den svakeste Star Wars-filmen – uten tvil. Og jeg er en SW-fan. Det blir rett og slett for mye politikk, og for lite eventyr. 5/10
Rio Bravo (1959, Howard Hawks)
Visstnok laget som en reaksjon på High Noon. Klassisk western med klassisk westernplot. Flott samspill mellom John Wayne, Dean Martin og Ricky Nelson. Bonus: Walter Brennan. 7/10
Pale Rider (1985, Clint Eastwood)
Tøff western som vanlig når Clinter’n er både foran og bak kamera. Låner en del fra klassiske Sergio Leone-westerns, f.eks. Once Upon A Time in the West. 7/10
Grumpy Old Men (1993, Donald Petrie)
Fornøyelig komedie med radarparet Jack Lemmon og Walter Matthau, om to gretne gamle gubber som alltid er i tottene på hverandre. En klassiker. 7/10
The Polar Express (2004, Robert Zemeckis)
Robert Zemeckis og Tom Hanks lager film sammen igjen, og denne gangen er det en nydelig animasjonsfilm med mye julestemning. En gutt som begynner å tvile på Julenissen tar en tur med Polarekspressen – som går til Nordpolen … 7/10
6 responses so far ↓
1 Rocky // Dec 30, 2005 at 00:00
Buuu! Ikkeno moro uten kommentarer!
2 Stian Andreassen // Dec 30, 2005 at 00:00
Jeg frykta det kunne være tilfellet. Er kravet at jeg går tilbake til gammelmåten, med følgekommentarer på alle filmene …?
3 Roy // Dec 30, 2005 at 00:00
Jeg synes ikke at karakterer uten kommentar gir like mye mening, nei…
4 Elf // Dec 31, 2005 at 00:00
Re: Ep1: Og alt for mye Jar Jar
5 Stian Andreassen // Jan 1, 2006 at 00:00
Elf: Han plaga meg ikke fullt så mye denne gangen, som han pleide å gjøre før. Sikkert fordi jeg vet at han er der, og klarer å filtrere ham bort mer enn før. Denne gangen slo det meg hvor vanvittig mye politikk det er i denne filmen. Enten det dreier seg om debatter i Senatet eller det er diplomati ute i felten – det er alt for mye. Som Elvis så fint sa det: «A little less conversation, a little more action, please!»
6 Elf // Jan 1, 2006 at 00:00
Jeg la egentlig ikke merke til hvor mye politikk det er i denne filmen før alvkommet så den og sa at "nå var det kjedelig." Personlig finner jeg denne delen av filmen mye mer spennende enn all verdenens Flåkl… beklager.. Pod Race og space battles hvor jeg egentlig ikke gidder å engasjere meg nok til å heie på noen.
Leave a Comment