Stian Andreassen

Vi skriver 2006, og det er på tide oppsummere året som gikk. Vi gyver løs, og starter med de beste platene fra 2005:

1. «Extraordinary Machine» – Fiona Apple
   Jeg oppdaga Fiona Apple i år, jeg. Med bootlegversjonen av «Extraordinary Machine». Det bare sa pang, og jeg spilte ikke annet de neste to månedene. Bootlegen er bedre enn plata som til slutt havna i butikken (etter flere års krangling med plateselskapet), men er like fullt så bra at det går av med seiren for Årets Beste Album 2005.
2. «The Beekeeper» – Tori Amos
   Jeg uttalte allerede i april at Tori Amos kunne komme til å stikke av med førsteplassen når de beste platene for 2005 skulle gjøres opp. Det vær ikke langt unna, men hun ble slått målstreken av Fiona. Det måtte avgjøres med photo finnish, men Fiona strakte fram nesen og vant med fire millimeter.
3. «The Forgotten Arm» – Aimée Mann
   Det er damene som regjerer på pallen i år. Aimée Mann har for alltid sikret seg en plass i min platehylle for alle framtidige utgivelser. «The Forgotten Arm», ei konseptplate om en bokser, er nesten på høyde med mesterverket «Bachelor no. 2».
4. «Amos Lee» – Amos Lee
   Det var tidlig på året at Amos Lee kom inn i livet mitt. Min gode venn Ole-Christian og jeg driver stadig og pusher musikk på hverandre, og han hadde sett Amos Lee hos David Letterman. Etter få gjennomlyttinger var jeg solgt. Lee har definitivt gjort hjemmeleksa si, og har fått reservert hylleplass i CD-hylla for oppfølgerplata – når den enn måtte komme.
5. «Coles Corner» – Richard Hawley
   Du verden for ei deilig plate å bare synke rolig ned i. Nydelige og avbalanserte arrangmenter, og med tekster det går an å drømme seg bort. Trist som f… til tider, men med glimt i øyet og et smil på lur mellom verselinjene.
6. «Back To Me» – Kathleen Edwards
   Kathleen Edwards fortjener plass i platehylla ved siden av Lucinda Williams, og er definitivt en artist vi vil følge med stor interesse framover. Tittelsporet «Back To Me» er den beste kjærlighetssorgsangen jeg har hørt på lenge.
7. «Suck Fony» – Wheatus
   Hvor ble det av Wheatus? Joda, etter utgivelsen av debutplata havna de i klammeri med plateselskapet. Ingen sjokoladekjeks til de som gjetter hvilket selskap det dreier seg om. «Suck Fony» er de gitt ut selv, og hvorfor Sony ikke ville gi den ut må man bare klø seg i hodet og undre over. Her er fengende poprocklåter med ungdommelig hovmod og syrlig attityde, nøyaktig slik vi liker Wheatus.
8. «Sunrise Over the Sea» – John Butler Trio
   Fra før hadde jeg hørt om cool jazz. Nå vet jeg også hva cool blues er. Fengende og forførende, med mye energi er John Butler Trio. Forøvrig enda ei plate som følge av at Ole-Christian følger med på Letterman.
9. «Devils & Dust» – Bruce Springsteen
   Det er noe deilig uanstrengt med denne plata. Det virker nesten som The Boss inviterte noen kompiser med seg i studio, de tok seg noen øl og jammet inn i de sene nattetimer. Så snekra han noen tekster på morgenkvisten, fikk en ingeniør til å sette sammen og gå over resultatet med grovt sandpapir, før han leverte teipene til plateselskapet. Det var sikkert ikke sånn det skjedde, med resultatet ble iallefall veldig bra.
10. «Children of the New Brigade» – Saint Thomas
    Saint Thomas er eneste norske artist som har klart å komme med på lista mi i år. Og dette er artist med progresjon, du! Han blir bare bedre og bedre for hver plate. Denne gangen er låvedansarrangementenen lagt til side for mer reindyrka pop, og han har nok også tatt et brevkurs i engelsk siden sist. Resultatet er ei feiende flott plate med god driv. Vi gleder oss allerede til neste plate.