Vi oppsummerer i fleng …
True Lies (1994, James Cameron)
Cameron og Schwarzenegger gjør honnør … til seg selv. Skarpsindig og vittig parodi på actionsjangeren, som i perioder langt overgår mange av de mer «seriøse» forsøkene på å lage gode actionfilmer. Og langt mer vellykket enn John McTiernans forsøk på det samme med Schwarzenegger året før. 7/10
Arthur (1981, Steve Gordon)
Bah! 4/10
A Night at the Opera (1935, Sam Wood)
At Marx Brothers var komiske genier kan det være liten tvil om. Problemet er bare at mange av skjetsjene/vitsene er svært daterte, og således dårlig har tålt «tidens tann». Like fullt er filmene deres definitivt verdt et gjennomsyn. Mange gode latterkuler innimellom, også i denne. 6/10
Serenity (2005, Joss Wheadon)
La meg slå det fast med én gang: Du må se TV-serien Firefly før du ser «Serenity» – ellers er det liten vits. Og har du ikke sett «Firefly» bør du løpe og kjøpe. Bedre TV-serier er ikke laget. «Serenity» gir fansen forløsning, og knytter sammen alle de løse trådene som ble hengende da TV-serien ble kutta etter 14 episoder. Tør vi håpe på mer …? 9/10
Die Another Day (2002, Lee Tamahori)
«Die Another Day» kunne blitt veldig bra – som TV-spill. Hvorfor de kaller denne smørja for James Bond, og i tillegg markedsfører den som den store jubileumsfilmen, fatter jeg bare ikke. Vi må altså helt tilbake til 80-tallet for å finne en god Bond-film. Skuffende. 5/10
A Bittersweet Life (2005, Kim Ji-woon)
Sør-Korea viser – nok en gang – at de besitter tronen for kontemporær filmskaping dette tiåret. Beintøffe gangsterfilmer og estetisk film noir-stilisme behersker de også. 9/10
The Devil’s Rejects (2005, Rob Zombie)
The Texas Chain Saw Massacre møter Thelma & Louise i stilful 70-talls-grøsser-estetikk-pastisj fra regissøren med det tøffeste kunsternavnet: Rob Zombie. 7/10
Million Dollar Baby (2004, Clint Eastwood)
Clinter’n viser at han eldes som en god vin; han blir bare bedre og bedre – både som skuespiller og regissør. Og Hilary Swank kan sette nok en velfortjent Oscar™ på peishylla. 8/10
The Jungle Book (1967, Wolfgang Reitherman)
Definitivt en av mine favoritter blant Disney-klassikere, mye takket være den stilige musikken. King Louis er … uh … konge! 7/10
Ice Age (2002, Chris Wedge & Carlos Saldanha)
Morsomt gjensyn med morsom klassiker. Dette er en av få animasjonsfilmer som har svært godt norsk dubbing – nesten bedre enn originalen. Dagfinn Lyngbø briljerer som dovendyret Sid, og Otto Jespersen tangerer Ray Ramanos tolkning av den melankolske mammuten Manfred. Kostelig! 7/10
6 responses so far ↓
1 Elf // Jan 17, 2006 at 00:00
80-tallet? Jeg likte Goldeneye, jeg.
2 Stian Andreassen // Jan 17, 2006 at 00:00
IMO var den siste virkelig gode Bond-filmen «License to Kill» fra 1989. «Goldeneye» er ikke så verst, og den er helt klart den beste med Pierce Brosnan, men jeg synes ingen av filmene med Brosnan har den autentiske Bond-følelsen fra hine hårde dager. Vi får håpe den kommer tilbake med Daniel Craig.
3 Elf // Jan 17, 2006 at 00:00
License to Kill er bra, ja. Min favorittfigur i Bond-universet får er jo med i store deler av filmen.
4 Stian Andreassen // Jan 17, 2006 at 00:00
Du tenker på Q? Han er vel den eneste av de faste figurene som har en forhåldsvis stor rolle i denne filmen. Jeg liker også en purung Benicio Del Toro (22 år gammel) som bad guy.
5 Nils J. Nesse // Jan 19, 2006 at 00:00
Synd du ikke fikk like mye ut av Marx-brødrene som meg, for det der er nok den filmen jeg har ledd mest av på flere år.
6 Stian Andreassen // Jan 19, 2006 at 00:00
Jeg syntes «Duck Soup» var bedre enn «A Night at the Opera», men jeg hadde forventa litt mer av begge to. Jeg har nok hørt så mye bra om dem, og hadde dermed veldig høye forventninger.
Leave a Comment