Leonard, I believe I may have a first sentence
fredag 27. januar 2006
Den første setningen, i det første kapittelet av en bok er viktig. Kanskje den viktigste av dem alle. Førstesetninger er noe av det mest fascinerende jeg vet om, og jeg har mange ganger lest førstesetningen av en bok – uten å lese resten – bare for å se hvordan nettopp førstesetningen er.
I mange tilfeller er den første setningen en liten del av noe større; et avsnitt som kanskje beskriver en person eller et sted, eller en situasjon. Ofte er det ikke nok å lese bare den første setningen for å forstå hva som menes. Men av og til – av og til! – kommer man over en førstesetning som er skremmende effektiv, og/eller den formidler noe så interessant som gjør at man får veldig lyst å lese videre. Da er den det en førstesetning bør være: En effektiv krok som skal huke leseren fra – ja, nettopp – første setning.
Herunder tenkte jeg å sitere noen førstesetninger jeg selv liker svært godt, og som jeg mener er i toppsjiktet hva gjelder pangåpninger på romaner:
«The man in black fled across the desert, and the gunslinger followed.»
The Gunslinger (The Dark Tower vol. 1), Stephen King
«All happy families are alike; each unhappy family is unhappy in its own way.»
Anna Karenina, Lev Tolstoj
«It began as a mistake.»
Post Office, Charles Bukowski
«What’s it going to be then, eh?»
Clockwork Orange, Anthony Burgess
«If your really want to hear about it, the first thing you’ll probably want to know is where I was born, and what my lousy childhood was like, and how my parents were occupied and all before they had me, and all that David Copperfield kind of crap, but I don’t feel like going into it, if you want to know the truth.»
The Catcher in the Rye, J.D. Salinger
«Once a guy stood all day shaking bugs from his hair.»
A Scanner Darkly, Philip K. Dick
«Marley was dead: to begin with.»
A Christmas Carol, Charles Dickens
«My girlfriend was 15 percent of my age, and I was old-fashioned enough that it bugged me.»
Down and Out in the Magic Kingdom, Cory Doctorow
«When Gregor Samsa woke up one morning from unsettling dreams, he found himself changed in his bed into a monstrous vermin.»
The Metamorphosis, Franz Kafka
27. januar 2006
00:00 #
Jeg HATER de overdrevet utstuderte førstesetningene. Når man leser setningen, og det er så¨tydelig at forfatteren har vært helt besatt av at den førstesetningen skal være mest mulig finurlig. Da har forfatteren hatt helt feil fokus, IMHO. Paul Auster er et eksempel på en forfatter som sliter med altfor bra førstesetninger.
27. januar 2006
00:00 #
En førstesetning bør være fengende og bra, men ikke ustudert i sånn grad at det blir anstrengt. Det er lite som blir bra hvis det er påtvunget og anstrengt.
28. januar 2006
00:00 #
Ryu Murakami er en moromann. Åpningen av Coin Locker Babies, f.eks: "The woman pushed on the baby’s stomach and sucked its penis into her mouth; it was thinner than the American menthols she smoked and a bit slimy, like raw fish."
Paul Auster er en av de hyggeligste forfatterne jeg har møtt - intet vondt ord om ham.
28. januar 2006
00:00 #
Jeg liker Auster, jeg liker bare ikke de første setningene hans.