Stian Andreassen

I denne omgang er gangsterfilmer fra 30-tallet tungt representert, bl.a. tre med James Cagney og tre med Humphrey Bogart (hvorav to hvor de spiller sammen). Westernfilmene er i hvilemodus, med kun én film representert på dagens oppsummering. En dobbelaften med Miyazaki ble det også plass til.

Each Dawn I Die (1939, William Keighley)
Melodramatisk fengselsfilm med James Cagney. Opplagt inspirasjon for senere filmer i fengselssjangeren; bl.a. mange likhetstrekk med «The Shawshank Redemption». (Men «Each Dawn I Die» er laget under the Code – så her er ingen sodomering i dusjen.) 7/10

Angels With Dirty Faces (1938, Michael Curtiz)
En intelligent gangsterfilm med James Cagney, i hans beste gangsterrolle etter «White Heat». Humphrey Bogart på annenfiolin som slesk advokat. Svært severdig. 7/10

My Neighbor Totoro (1988, Hayao Miyazaki)
Jeg ble rent varm om hjertet av denne trivelige barnefilmen fra Mester Miyazaki. Søtt er vel rette ordet. 7/10

Howl’s Moving Castle (2004, Hayao Miyazaki)
Jeg hadde på forhånd hørt at Miyazakis siste film skulle være såpass mye Miyazaki at den ble rent forutsigbar. Veldig Miyazaki? Åh jada, Miyazaki i kjent stil. Her er likhetstrekk til både Chihiro, Mononoke og Castle in the Sky, for å nevne noen. Forutsigbar? Slett ikke. Jeg syntes «Howl’s Moving Castle» var både spennende, engasjerende og vakker. Definitivt Miyazaki, men ikke til det forutsigbare. Nå går jeg og ønsker at Miyazaki adapterer «Jonathan Strange & Mr. Norrell» i samme stil. Dét tror jeg hadde gjort seg! 8/10

The Petrified Forest (1936, Arachie Mayo)
«The Petrified Forest» regnes som Humphrey Bogarts gjennombruddsfilm. Her spiller han bad-guyen Duke Mantee, en bankraner og kaldblodig morder, på flukt fra loven. Jeg trodde dermed at dette var en typisk gangsterfilm; severdig, men neppe noe stort. Jeg ble overrasket. Positivt overrasket. «The Petrified Forest» er faktisk en film om Livet, Kjærligheten og Døden, med en glimrende og varm Leslie Howard i hovedrollen, skjønt helt avhengig av en grøssende god Bogart som det iskalde motstykket. A must see, som man sier. 8/10

My Darling Clementine (1946, John Ford)
«My Darling Clementine» er en fin, men svært fiktiv film om Wyatt Earp, og den meget berømte gunfighten ved O.K. Corral. Henry Fonda gjør en flott rolle som Wyatt Earp. Men jeg må innrømme jeg ble litt irritert over Fords løse forhold til fakta; filmen innholder særdeles mange historiske feil, og får et minuspoeng pga dét. Bonus: Walter Brennan som Old Man Clanton. 7/10

Good Night, and Good Luck. (2005, George Clooney)
Min omtale 6/10

Stranger on the Third Floor (1940, Boris Ingster)
Min omtale 7/10

The Roaring Twenties (1939, Raoul Walsh)
Gangsterfilm med Cagney, Bogey og Jeffrey Lynn, om tre WWI-veteraner som slår seg opp som spritsmuglere i 20-tallets forbudsera. Den går litt fort fram; dvs. den er litt for kort til å dekke så mange år som den gjør. Og den filmavisstemmen, som skal servere oss alt med teskje, er utrolig irriterende. Da vil jeg heller anbefale director’s cut av «Once Upon a Time in America» – den er i samme bakgate. «The Roaring Twenties» er likevel verdt å se, mye takket være en beintøff Bogey. 6/10

Harvey (1950, Henry Koster)
Gentle screwball tror jeg er uttrykket man må bruke om «Harvey»: Tullete morsom, uten å bli masete. James Stewart er bare så fullkomment herlig. Varm, litt sentimental, og svært fornøyelig. Det lages ikke komedier som dette lengere … 8/10