Westerns utgjør 50 % av filmtittingen i denne omgangen; jeg er vel mer eller mindre hekta. I tillegg er det verdt å nevne at åtte av filmene er tatt opp fra TCM med harddiskopptakeren jeg kjøpte i februar. Den har vel snart betalt seg selv, med alle filmene jeg har tatt opp, og således sluppet å kjøpe (skjønt flere av filmene jeg har tatt opp er ikke utgitt på DVD). Her er filmene jeg har sett:

The Naked Spur (1953, Anthony Mann)
Western med Jimmy Stewart i hovedrollen, som bare når opp til litt over midten av treet. Stewarts karakter og motiver er litt for tilslørte, det er nærmest ingen kjemi mellom skuespillerne, latteren til Robert Ryan blir slitsom etter ca. 20 minutter, og slutten mangler troverdighet ift. fundamentet filmen har lagt til grunn. 6/10

Mission: Impossible (1996, Brian De Palma)
Hver jeg jeg kommer over denne filmen, når den går på TV, så ender jeg alltid opp med å se den ferdig. Ikke fordi den er så veldig god, men fordi jeg hver gang tar meg i å se nye ting og nyanser i det intrikate plotet jeg ikke så de forrige gangene. 6/10

‘G’ Men (1935, William Keighley)
G-mennene var forløperne til FBI, og J. Edgar Hoover (FBIs grunnlegger) skal selv å godkjent manuset til denne filmen. En smule uvant å se James Cagney på den «riktige» siden av loven, men ellers tøff i sedvanlig Cagney-stil. 7/10

The Mask of Dimitrios (1944, Jean Negulesco)
På grunn av suksessen med «The Maltese Falcon», og basert på det faktum at publikum elsket deres karakterer i den filmen, ble det laget en hel haug (totalt 9) film noir’er med Peter Lorre og Sydney Greenstreet. Denne skal være blant de bedre, men den er dessverre ikke mer enn en blek Malteserfalk-kopi. Glitrende skuespill fra et kobbel biroller gjør den til dels severdig. 6/10

Superman (1978, Richard Donner)
Hva superheltfilmer angår, har «Superman» mer sjarm enn de fleste – selv nesten 30 år etter. 7/10

Go West (1940, Edward Buzzel)
Western med Marx Brothers. Plotet er langt på vei lånt fra «Way Out West» med Laurel & Hardy, ispedd klassiske Marx-ablegøyer. Ikke brødrenes beste, men mange latterkuler gjør den severdig. 7/10

At the Circus (1939, Edward Buzzel)
Etter suksessen med «A Night at the Opera» gikk Marx-gutta i den fella at de resirkulerte plotet gang på gang, i håp om å gjenvinne suksessen. Det klassiske «kjærestepar ønsker å gifte seg, men en hindring gjør det umulig, inntil Marx Brothers kommer inn fra sidelinjen og redder dagen»-plotet er rett og slett så utbrukt, at «At the Circus» nesten blir kjedelig. Innholder likevel store perler som Groucho som synger «Lydia the Tattooed Lady» og sekvensen der Harpo og Chico gjennomsøker rommet til den sterke mannen. 6/10

Ride the High Country (1962, Sam Peckinpah)
Karakterdrevet westerndrama med utsøkt samspill mellom gammelkara Randolph Scott og Joel McCrea. Filmen er en jevn 7-er fram til de siste fem minuttene, hvor The Peckinpah Touch eleverer den til en 8-er. Peckinpahs gjennombruddsfilm. 8/10

The Fastest Gun Alive (1956, Russel Rouse)
Lettere forutsigbar western, hvor jeg slet med å sympatisere med helten – mest fordi Glenn Ford mangler karisma. Låner tungt tematikken fra «The Gunfighter», med elementer fra «High Noon» ispedd. 6/10

Ringo and His Golden Pistol (1966, Sergio Corbucci)
Spaghetti-western fra «Django»-regissøren («Django» kom ut samme år), hvor man har vært raus med parmesan på speghettien. Dette er temmelig cheesy stuff. Fornøyelig nok, men passer best for de (les: oss) som ikke kan få nok av westerns. Plotmessig litt lik «Rio Bravo», bare med store eksplosjoner til slutt. 5/10

Arkivert i Film og TV |