Finnes ungdomsboka?
fredag 2. juni 2006
Finnes ungdomsboka? spør forfatter Arne Svingen, i en kronikk i Dagbladet. Han peker på fånyttesheten ved å skulle plassere romaner i bås, basert på «aldersgrupper».
PÅ SPØRSMÅLET om ungdomsboka finnes, er svaret for meg enkelt: Nei, den finnes ikke. Og hadde folk sluttet å påstå at den finnes, ville vi helt sikker klart å finne flere lesere i ungdomsårene. For de gode, oppdaterte og aktuelle bøkene som kan slå an, de finnes. Uten tvil. De skal bare ikke være anbefalt av voksne. Er det derimot en kamerat med den rette karismaen som har lest boka, kan det oppstå lokale fenomener der en bok går som en farsott fra klasse til klasse, mens ingen på skolen fem kilometer unna engang har hørt om boka.
Tor Åge Bringsværd var innom det samme i forordet til hans «SF: Samlede fortellinger», hvor han mer eller mindre knuser den «fiktive grensen» mellom barne- og voksenlitteratur. Bringsværd ga et eksempel hvor han ble forespurt å birda til en norskbok for barneskolen, og med vilje sendte et utdrag fra sin påbegynte «voksenroman», for så å bli bejublet for bidragets egnethet ift. barnetrinnet. Og omvendt, ved en annen anledning, med samme resultat.
En forlengelse av denne debatten kan, etter min mening, være å spørre hvorfor all «fantastisk» fiksjon, dét vi gjerne kaller science fiction og fantasy, automatisk får «ungdomslitteratur»-stemplet i Norge.
2. juni 2006
00:00 #
Av samme grunn som at alle animerte filmer automatisk ansees som barnefilmer og blir dubbet?
2. juni 2006
00:00 #
Touché! Ja, jeg tror absolutt fenomenet/problemet er beslektet.
7. juni 2006
00:00 #
Nei, problemet med stempelet ungdomsbok er at det leder tanken hen på bøker som er skrevet spesielt for ungdom, med en tanke om å lære ungdom noe om moralske dilemmaer osv. Jeg husker jeg var medlem i ungdomsbokklubben, der bøkene var rettet mot ungdom. Noe var bra, men jeg husker spesielt ei bok som tydelig var skrevet på oppdrag. Boka het Interrail, og skulle lære ungdom å bruke kondom. En flott agenda, men det hjelper på om budskapet befinner seg i ei god bok, og ikke blir så påklistra.
Av en eller grunn høres "ungdomsbok" mindreverdig ut i forhold til både voksenbøker og barnebøker. Det er noe med at når en er blitt ungdom, så skjønner en som regel ganske mye, og det gjennomskues lett om forfatteren snakker "ned" til publikummet (eller det oppfattes slik). Gode ungdomsbøker kan like gjerne leses av voksne, så det fungerer i grunn dårlig å kalle bøker ungdomslitteratur. Og som forfatteren i artikkelen er inne på, ungdom ønsker ofte å lese voksenlitteratur.
Jeg er også veldig misfornøyd med at fantasy og science fiction har fått merkelappen ungdomslitteratur i Norge. Mange ganger blir det temmelig feilslått, ettersom en del av denne litteraturen absolutt ikke er skrevet for et altfor ungt publikum.
7. juni 2006
00:00 #
Heldigvis, så klarer Tromsø Kino å vise filmene med orginal tale i de fleste tilfeller (til og med uten norsk tekst på Ice Age 2).