Stian Andreassen

En noe forsinket filmoppsummering melder om at ferien er over. Denne omgangen bærer noe preg av sommerferiering, og at husets 7-åring har deltatt mye i filmtittingen. Samtidig er det også mange repriser; kun tre av filmene i denne omgang er nye – dvs. usett av meg fram til nå (henholdvis nr. 6, 8 og 10).

Grumpier Old Men (1995, Howard Deutch)
At den første filmen fungerte så bra var langt på vei grunnet et bra manus, og det flotte samspillet mellom Jack Lemon og Walter Matthau. I oppfølgeren er manuset resirkulert, og Lemon og Matthau går på autopilot. Det beste med denne filmen er den glimrende Burgess Meredith, i rollen som faren til Jack Lemon. Han har en livsfilosofi og et syn på tingenes tilstand som er forfriskende herlig. Han er forøvrig svært glimrende i 1’ern også. 2’ern er mest bare verdt å se pga ham. 6/10

Good Will Hunting (1997, Gus Van Sant)
Jeg mente å huske denne som en svært god film, som jeg hadde veldig lyst å se på nytt. Da jeg omsider fikk sett den igjen ble jeg skuffa. Den forekommer meg som en «fattigmanns indiefilm»; mest egnet for folk som stort sett ser på teen-sex-komedier, og som synes at M. Night Shyamalan er «veldig alternativ» (den har en veldig påtatt independent-alternativ-annerledeshet). Masse kvasifilosofi og pseudofølelser, smurt på et tynt manus som kanskje kunne vært salgbart med en annen skuespiller i hovedrollen. Matt Damon er rett og slett ikke troverdig som et plaget geni. Robin Williams og Minnie Driver trekker opp. 6/10

Jurassic Park (1993, Steven Spielberg)
Husker denne var stor da den kom. Aldri før hadde man sett spesialeffekter som dette. Nå har man blitt mer blasert, og den er ikke like imponerende. Men underholdene er den fortsatt. 6/10

Charlie and the Chocolate Factory (2005, Tim Burton)
Jeg liker denne mer og mer. En nesten perfekt adapsjon. Jeg elsker bakgrunnshistorien de har puttet inn, med Christopher Lee som Willy Wonkas far. 8/10

Harry Potter and the Philosopher’s Stone (2001, Chris Columbus)
Harry Potter er kort og godt sinnrik og magisk underholdning. 7/10

Walk the Line (2005, James Mangold)
At Reese Witherspoon gjør filmens desidert beste rolle som June Carter var en liten overraskelse for meg. En positiv overraskelse. Ellers er jeg jo en hund etter biografifilmer, og denne er helt klart blant de bedre. Også ble Verdens Beste Live-album enda litt bedre. 8/10

The Lost World: Jurassic Park (1997, Steven Spielberg)
Ikke så ille som jeg huska den, faktisk. Det hjelper selvsagt at Pete Postlethwaite har en prominent rolle. 6/10

Kiss Kiss Bang Bang (2005, Shane Black)
En knallfet film noir, med masse referanser – spesielt til Raymond Chandler. F.eks. la jeg merke til at de fleste (alle?) mellomtitlene var titler fra Chandlers romaner. Må nok se den et par ganger til for å få med meg alle plotelementene, men at dette er en klassiker som tåler mange gjennomsyn er utvilsomt. 8/10

Harry Potter and the Chamber of Secrets (2002, Chris Columbus)
Vel så bra som den første, og fin-fin underholdning. 7/10

Open Range (2003, Kevin Costner)
En nydelig, lavmælt, episk western, med en glimrende showdown på slutten, av og med mannen med en fetisj for episke tretimers westerns: Kevin Costner. Bra manus, flott skuespill, svært severdig. 7/10