Stian Andreassen

Ti filmer siden sist, og på tide med ny oppsummering. Mange nye, noen repriser. Litt mange åttere på rad, muligens, men heller dét enn for mange firere, for eksempel. Ingen firere denne gangen, forsåvidt.

After the Thin Man (1936, W.S. Van Dyke)
Den andre Thin Man-filmen i rekken, og den foreløpig beste (etter å ha sett tre, se nedenfor), mest fordi mordmysteriet virkelig fungerer i denne. Det hjelper også at vår alles kjære Stu har en prominent rolle. 7/10

Mark of the Vampire (1935, Tod Browning)
Herlig grøss fra grøssermesteren Tod Browning, med verdens mest karismatiske ungarer i vampyrrollen; Bela Lugosi! På knappe 60 minutter vever Browning på glitrende vis en fullverdig historie med både grøss, litt komedie og et mysterium fullt av intriger. 7/10

Another Thin Man (1939, W.S. Van Dyke)
Den tredje Thin Man-filmen, og den siste som var basert på en original Dashiell Hammett-historie. Nick og Nora har fått en sønn, men det hindrer ikke at de blir viklet inn i enda et mysterium. Jeg mener å kjenne igjen historien fra en Continental Op-novelle, og følte at adapsjonen til film bare var middels vellykket, mest på grunn av mysteriets kompleksitet. Ellers morsom, som alltid. 6/10

Ride Him, Cowboy (1932, Fred Allen)
Min omtale 6/10

Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (2004, Alfonso Cuarón)
Man merker veldig godt at den tredje Harry Potter-filmen har en annen regissør enn de to første. Både regi og fotografering er mye mer avslappet og leken, og ikke så stiv som tidligere. Kidsa ser også ut til å ha fått mer spillerom. At briljante skuespillere som David Thewlis og Gary Oldman har prominente roller gjør selvsagt heller ingenting. Den beste i rekken så langt. 8/10

The Big Sleep (1946, Howard Hawks)
Bogart og Bacall – for et par! Ingen er så cool som Bogey når han river kjeften med den ene snappy comeback’en etter den andre; ingen er så het som Bacall når hun med hes stemme dropper replikker full av sexual innuendo. Film noir på sitt beste. 8/10

Brokeback Mountain (2005, Ang Lee)
Jeg kunne ha skrevet at denne filmen er både oppskrytt og hypet. Eller jeg kunne vært filmkritisk, og sagt at Ang Lee har tatt helt av med arty-farty-pittoresk og dvelende landskapsfotografering. Jeg kunne selvsagt sagt noe om at denne filmen tar opp et viktig tema i vår samtid, og at den belyser homofili på en måte som bla bla bla bla. Men det orker jeg ikke. Jeg synes bare det var en fin historie, jeg. Med flott, flott skuespill fra Ledger og Gyllenhaal. Så lar jeg det være med dét. 8/10

Rain Man (1988, Barry Levinson)
Fordi Dustin Hoffman er en glimrende skuespiller. 8/10

The Man From Laramie (1955, Anthony Mann)
Den siste av totalt fire westerns som Anthony Mann regisserte med Jimmy Stewart i hovedrollen. Et flott manus som er alt annet enn forutsigbart (det overrumplet meg flere ganger), en glimrende Stu, og et knippe biroller som utfyller hverandre perfekt. 8/10

Sideways (2004, Alexander Payne)
Som jeg skrev for et par måneder siden i kommentarfeltet til Nils: «[…] alle som virkelig elsker «Sideways» tror jeg gjør det fordi de identifiserer seg veldig med én av karakterene. Jeg følte også en veldig sterk connection med Miles … bortsett fra den overdrevne interessen for vin.» 9/10