Stian Andreassen

I dag, mens jeg satt i det nye teorifagsbygget på Universitetet og ante fred og ingen fare, fikk jeg plutselig en voldsom smerte i langefingeren på min høyre hånd; ja, det føltes som om noen kjørte en glødende nål inn ved det andre leddet (fra toppen), og jeg ble litt forferdet for jeg kunne ikke skjønne hva det skyldes. Det vil si, jeg skjønte det jo – selvsagt! – når jeg plutselig så den illsinte vepsen som plutselig fløy opp fra bordet jeg satt ved. Den prøvde å angripe på ny, den var tydelig agitert, og idét jeg prøvde å drepe den med «Dikt fra antikken til vår tid: Vestens lyrikk gjennom 2700 år» av Jon Harberg (red.) og Hans H. Skei (red.) klarte jeg å knekke de svindyre designerbrillene mine fra Dolce & Gabbana!

Så nå, siden jeg ikke endte opp i et epileptisk koma (som Irving Berlin sa: count your blessings instead of sheep), vet jeg at jeg ikke er allergisk mot vepsestikk. – Og jeg har påskudd til å kjøpe meg nye briller.