Stian Andreassen

I disse dager er det temmelig nøyaktig åtte måneder siden jeg gikk til innkjøp av en harddiskopptaker til hjemmekinoen – nærmere bestemt en Sony RDR-HX910, med 250 GB harddisk og DVD-brenner/spiller. Jeg kjøpte den hos Hi-Fi Klubben, og betalte den gang NOK 5.500,– (pluss 300,– for å få DVD-spilleren sonefri). For å «rasjonalisere» kjøpet av denne opptakeren, bestemte jeg meg for at jeg skulle anse den som «inntjent» når jeg hadde tatt opp hundre filmer på den. Denne milepælen ble passert for fem dager siden, på onsdag i forrige uke, og film #100 ble Jim Jarmusch’ glimrende «Broken Flowers» – en verdig film for å markere hundrefilmjubileet, synes jeg.

Jeg har selvsagt laget en egen database over filmene jeg har tatt opp, og da hundre filmer var passert gikk jeg kjapt gjennom databasen for og lage litt statistikk. Av de 100 filmene som var tatt opp, hadde jeg sett 40 av dem fram til jubileumsdagen. 15 av de 100 hadde jeg sett fra før da de ble tatt opp. Opptakeren innholdt med andre ord 45 usette filmer.

At jeg har spart penger på DVD-kjøp etter at jeg fikk opptakeren i hus er det ingen tvil om. Jeg hadde i langt tid gått og siklet på DVD-bokser som Warner Bros. Gangsters Collection og The Complete Thin Man Collection, som jeg etter noen måneders iherdig saumfaring av programmet til TCM hadde i boks; jeg fikk tatt opp alle filmene.

Foruten disse boksene, tok jeg opp en rekke andre filmer jeg hadde hatt lyst på/å se; f.eks. «They Drive By Night», «Soylent Green», «A Day at the Races», «Ride the High Country», «The Shop Around the Corner» og «De dødes tjern» – for å nevne noen.

I tillegg til mange av filmene jeg ønsket meg, har jeg da også tatt opp en del godbiter jeg knapt nok visste om i utgangspunktet, og som jeg neppe hadde fått sett foruten opptakeren. Å ta opp en film som virker interessant koster mye mindre enn å kjøpe den på DVD, så ved å studere TV-programmet (tidvis svært nøye i perioder) tok jeg opp flere filmer som viste seg å være svært severdige, deriblant «Each Dawn I Die», «Westworld», «3 Godfathers», «‘G’ Men» og «San Quentin» – for å nevne noen.

Muligheten til å ta opp filmer er selvsagt svært bra, og hovedgrunnen til at jeg kjøpte harddiskopptaker, men man skal heller ikke stikke under en stol at det er veldig digg å kunne pause TV-sendinger. Jeg har mange ganger gliset bredt når jeg midt i en episode av «CSI» eller «Everybody Loves Raymond» har kunnet trykke på pause når jeg trengte å pisse, eller bare skulle hente meg noe å drikke, for så å fortsette TV-sendingen når jeg var klar igjen. Det er svært behagelig!

Alt i alt er jeg svært fornøyd med harddiskopptakeren, og jeg er svært fornøyd med at jeg investerte i den. Jeg har hatt mye nytte og glede av den. Jeg er også veldig glad for at jeg valgte en med såpass stor harddiskkapasitet; noe mindre enn 250 GB hadde vært for lite for meg og mine behov. Når vi nå i tillegg har fått Viasat Gull (via fiber) med bl.a. fem filmkanaler og tre Disney-kanaler, må jeg nok ut og kjøpe et par 100-pack DVD-kakebokser. For opptaksfrekvensen har økt drastisk den siste uken.

Anyhoo; jubileet er markert, og med over 100 filmer tatt opp, and counting, anser jeg opptakeren som en «betalt» – og smart – investering.