Stian Andreassen

Siden det i dag er Halloween, tenkte jeg å kjøre «Tre utvalgte» med et grøssertema. Og selv om forrige runde også hadde tema, må jeg påpeke at tema ikke er påkrevd – det er mest tilfeldig, alt etter hva jeg føler for. Og de av dere med øye for detaljer, kan legge merke til at pkt. 2 av «reglene» jeg la til grunn i første omgang, er fulgt til detalj: Hver omtale er på nøyaktig 100 ord.

Bram Stoker: «Dracula» (bok)
Stoker skrev romaner for å spe på inntekten, og anså ganske enkelt «Dracula» som en shilling shocker; kiosklitteratur, med andre ord. Han ante nok lite at den skulle bli en gigantisk klassiker, som har påvirket grøsserlitteraturen (og -filmen) i all ettertid, samt gitt opphavet til vår moderne oppfatningen av vampyren. Stoker brukte flere år på research av europeiske sagn og folkehistorier om vampyrer før han skrev «Dracula». At den i skrivende stund har vært tilgjengelig (in print) i 109 år burde vel si litt om dens stilling. Nest etter «Frankenstein» er det den boken som har blitt filmatisert flest ganger.

F.W. Murnau: «Nosferatu, eine Symphonie des Grauens» (film)
Denne tyske stumfilmen fra 1922 er antagelig den beste, og definitivt den mest innflytelsesrike filmatiseringen av «Dracula». Max Shreck i rollen som Grev Orlok er noe av det mest fryktinngytende som er festet til celluloid. Og jada, det er en adapsjon av «Dracula», selv om Murnau endret navne på karakterene og stedene – uten at dét hjalp. Stokers enke saksøkte ham for brudd på opphavsretten. Hun var ikke blitt forespurt, og hadde heller ikke fått royalties. Hun vant søksmålet, og alle kopier av filmen ble beordret destruert. Heldigvis overlevde noen filmruller, og vi kan nyte dette mesterverket den dag i dag.

E. Elias Merhige: «Shadow of the Vampire» (film)
En rekke myter omkranser innspillingen av Murnaus «Nosferatu», for eksempel at Max Shreck var en ekte vampyr (han ble aldri sett out of character av de andre skuespillerne), og at Murnau hadde lovet ham å få suge blodet av Greta Schröder – på ordentlig – når innspillingen var ferdig. Dette har filmskaperne spunnet en fiktiv(?) historie av, og laget en stilfull «behind the scenes»-film, med John Malkovich som Murnau og Willem Dafoe som Max Shreck/Graf Orlok. Ser du denne rett etter «Nosferatu» blir begge to ekstra skumle. Legg også merke til at begge to er nøyaktig – på minuttet – like lange.

PS! Til slutt må jeg komme med en liten selvplugg siden det er Halloween. I dag er dagen da dere skal lese «Drapene i Blackchapel» – tegneserien som er skrevet av meg og tegnet av Tomte. Selv om den opprinnelig kom ut rundt påsketider, og således nærmest ble ansett som en påskekrim, er jo handlingen lagt til Halloween i 1878, og er en fiktiv «opphavshistorie» til dagens Halloweenfeiring, slik vi kjenner den. Så tanken min, når jeg skrev den, var at den skulle leses på Halloween.