Stian Andreassen

I morgen er siste eksamen dette semesteret. Da skal jeg til pers i lyrikk.

Dikt vi med sikkerhet vil kunne få på eksamen:

• Catull – Dikt 5, «Lat oss leva!»
• Dafydd ap Gwilym – Dikt 71
• Beatrice de Die – «Sång om en otrogen älskare»
• John Donne – «The Cannonization»
• Johann Wolfgang von Goethe – «Vandringsmannens nattvise»
• William Wordsworth – «The Solitary Reaper»
• John Keats – «Ode on a Grecian Urn»
• Charles Baudelaire – «Korrespondanser»
• Stèphane Mallarmé – «Au seul souci de voyager / Sonett»
• Edith Södergran – «Vierge moderne»
• Ezra Pound – «In a Station of the Metro»
• T.S. Eliot – «The Love Song of J. Alfred Prufrock»
• Velimir Khlebnikov – «Besvärjelse genom skratt»
• Kurt Schwitters – «Verden full av vanvidd»
• Paul Éluard – «Øyeblikkets speil»
• Paul Celan – «Korona»
• Sylvia Plath – «Lady Lazarus»
• Claude MC Solaar – «Den som sår vinden høster tempoet»
• Inger Christensen – «Alfabeterne findes»
• Rauni Magga Lukkari – «De gikk side ved side …»

I tillegg er det 35 dikt vi muligens vil kunne få, som utgjør ekstrapensum, men det er mindre sikkert. Antagelig vil det nok bli tre av de jeg har listet over.

I motsetning til epikk og drama er det i lyrikk helt umulig å gjette/dedusere seg fram til 3–4 verker vi med sikkerthet vil få. Her kan vi i teorien få hvilke som helst tre av disse. Jeg vil anta at det også i lyrikk vil legges vekt på historisk spredning i oppgavene, og det er jo fristende å prøve å gjette noen potensielle dikt vi vil få.

Jeg regner bl.a. sjansen stor for at vi får diktet til Dafydd ap Gwilym. Keats’ «Ode on a Grecian Urn» er muligens litt vel forutsigbart, men vi er tross alt bare på 1000-nivå, som det heter, og det har en betydelig litteraturhistorisk signifikans. Baudelaires «Korrespondanser» er jo et også svært viktig dikt litteraturhistorisk. Men hva med Goethe? Hans «Vandringsmannens nattvise» er jo kanskje verdens mest kjente tyskspråklige dikt, og en litteraturhistorisk mammut. Pound og Eliot er jo også viktige, men jeg tror muligens diktene deres ikke egner seg som eksamensmaterie pga. lengden. «In a Station of the Metro» er kun på to linjer (tre hvis man regner overskriften, og dét bør man sannsynligvis), mens «The Love Song of J. Alfred Prufrock» er lengere enn en semi-trailer, med 131 linjer. Og hva med nyere tid? Vil vi f.eks. få Sylvia Plath, eller noe enda nyere? Plath er nok mulig, men Christensens «Alfabeterne findes» er også en god kandidat, tror jeg.

Hvis jeg skulle ønske meg noen av dem, måtte det antagelig bli Wordsworth, Keats eller Plath. Aller helst skulle jeg nok sett av vi fikk noen av mine favoritter, som Dylan Thomas’ «Do Not Go Gentle intro That Good Night», eller William Carlos Williams’ «This Is Just to Say» – men da er vi over på ekstrapensum, og dét burde jeg nok strengt tatt ikke ønske meg.

Men det skal vel gå, åkkesom, tenker jeg …