Stian Andreassen

Det har vært noen veldig hektiske uker, og ei veldig travel helg, som kulminerte i en stor dag på søndag. Da var det duket for dåp, på dagen seks måneder etter at Hedda kom til verden, og det var nok tydelig at foreldre, besteforeldre, og ikke minst faddere var temmelig stolte over dåpsbarnet. Og stoltest av alle var muligens gudfar Lasse, som bar Hedda til dåpen, og som med tydelig stemme svarte når presten spurte om barnets navn: Hedda Sofie Borghild.

En stolt gudfar Lasse holder Hedda mens presten utfører dåpssermonien.

Det var en spennende helg av flere grunner. Det var ikke fritt for at vi var en smule spent på fredagskvelden, da Lasse og Ellen, som var spurt om å være faddere, ankom sammen med sønnene Anders og Magne. Jeg og Lasse har vært gode kompiser i omtrent et tiår (siden ca 1997, tror jeg), det er bare at vi aldri har møttes ansikt til ansikt tidligere. Vi har kun kjent hverandre på nett, via news, mail, blogger, MSN, SMS, etc. Inntil nå. Både jeg og Astrid syntes det var helt naturlig å spørre Lasse og Ellen om å være faddere til Hedda, og de var ikke seine om å takke ja. Og på fredag stoppet bilen deres utenfor døra vår.

Lasse var, om mulig, enda triveligere i virkeligheten enn han framstår i bloggen sin, på mail, MSN, osv. Og Ellen er penere i virkeligheten enn på bildene jeg har sett. Martin og Anders fant hverandre fort gjennom felles interesser; spillkonsoller (Martin har egen Xbox på rommet) og Lego Star Wars. Thomas og Magne fant hverandre sent, men godt på søndagen, gjennom å være sukkerrusa på masse kaker og plage indignerte storebrødre ved å trampe gjennom legoen de bygde – da var de med ett bestekompiser. Hedda og gudmor Ellen ble go’venner allerede på fredagskvelden, og på søndagen syntes Hedda det var ekstra godt å sovne på gudfar Lasses skulder, etter en lang og (for ei lita jente) slitsom dåpsfest. 

Dåpen på søndag gikk kjempebra. Med seks faddere/navneriddere ble Hedda båret fram til døpefonten av gudfar Lasse. Etterpå var det stor fest, med nærmere 50 gjester. Fra 6 måneder gamle, til 60-og-noen år, alt fra hardbarka ateister, humanetikere, og passive statskirkemedlemmer, til personlig kristne og muslimer. Jeg tror hun fikk en god start.

Dåpsbarnet sammen med stolte foreldre, storebrødre og faddere. 

En stor takk går ut til alle som bidro med mat til festen og som hjalp til med organisering, og der det ellers trengtes. En ekstra stor takk går til mormor – uten deg hadde det ikke blitt dåp – og til gudmor Lita for pynting av festlokalet. Tusen, tusen takk!