Fort Worth føyer seg pent inn i rekken av westerns med høye tempo og lave budsjetter som Randolph Scott lagde for Warner Bros. på 50-tallet. I denne kretser plotet rundt avisen og jernbanen, to viktige brikker i utviklingen av den amerikanske Vesten, og viser hvordan veksten til de små byene kunne stå eller falle på disse institusjonene. Rent handlingsmessig kan den nærmest sees på som en åndelig tema-oppfølger til Howard Hawks’ storslåtte cattle drive-western Red River (1948).

Filmens historiske kontekst er ankomsten av jernbanen til Texas på slutten av 1880-årene, og den er basert på historiske hendelser knyttet til byen Fort Worth (skjønt hovedplotet er kun fiksjon). Etter den amerikanske borgerkrigen var prisen på kveg rekordlav i Texas på grunn av overproduksjon, mens dårlig tilgang til markedene nord og øst gjorde at etterspørselen og prisene var høye i disse områdene. Oppdrettere i Texas begynte derfor å drive kveg nordøstover i store flokker – såkalte cattle drives – langs the Chisholm Trail til Kansas, Oklahoma, og Missouri, hvor jernebanenettet var utbygd. (Den første store cattle drive’n langs Chisholm-tråkket fra Texas til Kansas er portrettert i «Red River», med John Wayne og Montgomery Clift i hovedrollene.) Såkalte stockyards kjøpte kveget, og sendte det videre østover med tog. Utbyggingen av Missouri-Kansas-Texas-jernbanen startet i 1865, og kom til Texas i 1887, hvor den overtok frakten av kveg hele veien – fra oppdretterne til kjøttmarkedene – og overflødiggjorde således cattle drives.

Redaksjonen i Fort Worth Star: Dick Jones, Emerson Treacy og Randolph Scott

Scott spiller eks-revolvermannen Ned Britt, som har byttet bort kulene mot en annen type bly; nemlig blysatsen i en trykkpresse. Sammen med partneren Ben Garvin (Emerson Treacy) er han på vei til San Antone for å starte en ny avis, men på veien møter han sin gamle flamme Flora Talbot (Phyllis Thaxter) som er forlovet med Britts gamle venn Blair Lunsford (David Brian). Lunsford overtaler Britt til å starte avisen sin i Fort Worth i stedet, som en del av en kampanje for å få jernbanen utbygd dit. Britt oppdager etterhvert at Lunsford, som har ambisjoner om å bli guvernør, har kjøpt opp land for en billig penge rundt byen, og han mistenker ham for å ha en hemmelig allianse med byens skurk Gabe Clavenger (Ray Teal) og hans gjeng med kvegtyver som med bråk og terror driver ned landprisene. Britt bestemmer seg for å bruke avisen sin mot Lunsford, for å stikke kjepper i hjulene på guvernørplanene hans. Ting kompliseres av at Britt og Flora så smått begynner å finne tilbake til gamle følelser, og et heftig trekantforhold oppstår som gjør situasjonen vanskelig, hvor Britt sverger å ikke bruke avisen for å vinne tilbake Flora. Men så blir Britts partner drept av Clavengers menn – og Britt spenner på seg revolverbeltet igjen …

David Brian og Randolph Scott.

Filmen lider litt av det man kan kalle et «plotparadoks»; plotet er litt for stort og komplekst til å skulle presses inn på 80 minutter, og fortelles med så høyt tempo som Fort Worth har – men samtidig hadde filmen antagelig blitt for langtrukken og kjedelig om den hadde tatt seg bedre tid, og fortalt historien i et mer makelig tempo. Enkelte scener skiller seg også ut som langt bedre enn resten av filmen, f.eks. det spennende oppgjøret på slutten. Scenen der byens innbyggere drar ut for å fullføre det siste strekket av jernbanen selv, fordi finansieringen av utbyggingen har falt fra, har visstnok rot i virkelige hendelser. Selv om det ikke framgår av filmens handling, så opplevde virkelighetens Fort Worth en enorm oppblomstring da jernbanen omsider kom, og er i dag Texas’ femte største by, og en kulturell såvel som en økonomisk metropol.

Fort Worth var den siste filmen til regissør Edwin L. Marin, som døde drøye to måneder før filmen hadde premiere. Da hadde han nærmere 60 filmer på samvittigheten. I perioden 1941–1951 regisserte Marin totalt ni filmer med Randolph Scott, hvorav seks var westerns med Scott i hovedrollen – deriblant Colt .45 (1950). De var sånn sett del av en trend som var ganske vanlig på 40- og 50-tallet, hvor westernstjerner gjerne samarbeidet med samme regissør over flere filmer; som f.eks. John Wayne og John Ford, eller James Stewart og Anthony Mann.

Settet som portretterer westernbyen Fort Worth har en flott stemning.

Fort Worth er på ingen måte lytefri, men den har mye positivt som er verdt å framheve. Settet som er brukt til å portrettere westernbyen Fort Worth har en veldig fin autentisk feel, samt en aura og en stemning som bringer tankene over på flotte bywesterns som The Man Who Shot Liberty Valance (1962) og El Dorado (1966). I tillegg til stjernen Randolph Scott har filmen også et kobbel med veldig gode biroller, som eleverer filmen flere hakk. Fort Worth er ingen stor klassiker, men fin underholdning med en del klassiske øyeblikk.

Vurdering:

Revidert 1. gang: 30. oktober 2007

Arkivert i Film og TV, Westerns |