Ubuntu på Mac
onsdag 7. november 2007
Her om dagen installerte jeg Ubuntu på min gamle PowerBook G4. Jeg hadde ikke noen spesiell grunn til det, det var bare nerden i meg som ville se om det gikk an. Det gikk an. Og endatil på en Mac med PowerPC- og ikke Intel-prosessor. Jeg måtte riktignok bruke versjon 6.06.1 (Dapper Drake), og ikke nyeste, men installasjonen gikk helt smertefritt! Den fant alt av hardware på maskinen min, og når installeringen var ferdig funka nesten alt som det skulle.
Jeg fikk nemlig ikke AirPort-kortet (Wi-Fi) til å fungere. Ubuntu fant det, og det kom opp i Networking-panelet, men den fant ikke trådløsnettet mitt og jeg fikk ikke kobla meg til. Litt googling avdekket at dette var et kjent problem for AirPort Extreme-kort av typen Broadcom 43xx. Men der det er nerder, er det en løsning. Jeg fant selvsagt et utall oppskrifter på et diverse foraer om hvordan dette kunne løses. Jeg prøvde flere, men uten hell. Til slutt fant jeg en løsning som fungerte, hvor man kunne laste ned driver og en liten Terminal-app som lot meg installere en ny, oppdatert driver i /lib/firmware. Voila, jeg var på nett med trådløsen!
Jeg fant også en blogg som innholdt veldig mye nyttig info om å få Ubuntu opp og kjøre på en PowerBook. Garantert nyttig for andre som vil prøve seg på Ubuntu-Mac.
Så hva var mitt inntrykk av Ubuntu? Jeg ble litt overrasket over hvor likt det var Mac OS X. Jeg følte meg med en gang temmelig hjemme i OS-et (bortsett fra at minimer- og lukkeknappene var på høyre side, slik som i Windows), for dette var riktig så lekkert og behagelig å navigere i. Det som imidlertid var tydelig var at PowerBooken ikke var optimalisert for Ubuntu – eventuelt omvendt. OS-et krevde mye maskinressurser, så det tok ofte litt tid å navigere seg imellom og få åpnet vinduer. PowerBooken min har en 867 MHz G4-prosessor og 1152 MB RAM; Ubuntu spiste alt dét og litt til.
Jeg har nå reinstallert Tiger (Mac OS X 10.4) på PowerBooken. Ubuntu var veldig bra, og hadde jeg hatt PC ville det nok utvilsomt vært mitt foretrukne OS. Men til Mac er nå en gang OS X den beste linuxen. Det er riktignok ikke gratis, slik som Ubuntu; vi må ut med 990‚- kroner (som jobben forøvrig betaler i mitt tilfelle), men så får jeg da også et OS som er skreddersydd til maskinen min og dens hardware. Når dét er sagt; ettersom jeg har en mye kraftigere maskin på jobb (MacBook Pro med 2.4 GHz Intel Core 2 Duo og 2 GB RAM) vil jeg antagelig installere Ubuntu på en virtuell PC når lisensen på Parallels Desktop som jeg har bestilt ankommer.
Men hatten av for Ubuntu, altså! Det funker til og med på gamle PowerPC-Macer!
7. november 2007
23:53 #
Takk for at du deler dine erfaringer; dette gjetter jeg på at flere andre enn meg setter pris på. Men jeg har et par spørsmål. Hvorfor ikke Gutsy Gibbon? Og hvorfor ikke Bootcamp?
8. november 2007
00:01 #
Asbjørn: Ifølge dokumentasjonen til Ubuntu var Dapper Drake den siste versjonen som fungerer på PowerPC-prosessorer (dvs. G3, G4 og G5), og siden min PowerBook har en G4-prosessor ville verken Feisty Fawn eller Gutsy Gibbon være mulig å installere.
Når det kommer til jobbmaskina vil jeg muligens vurdere Boot Camp etterhvert – men jeg blir først å teste Ubuntu (Gibbon) i Parallels. På jobb jobber jeg kun på Mac, men kan ha behov for å teste ting i f.eks. Windows – så hvorfor ikke Linux også?
Men hele prosjektet var som sagt mest en test, og nerden i meg som hadde behov for å a) teste Ubuntu, og b) se om den lot seg installere på en pre-Intel Mac.