Riders of Destiny er én av totalt 16 B-westerns John Wayne lagde for produksjonsselskapet Lone Star på 30-tallet. Bak den noe svulstige tittelen finner man en film som er overraskende moden og seriøs i sitt plot, på tross av sin B-produksjon (B-westerns på 30-tallet hadde gjerne helt vanvittige plot, overspent melodrama, og tullete vendinger) – men først må man tørke lattertårene etter å ha hørt den dype Bing Crosby-aktige smørsangerstemmen man har gitt Waynes karakter Singin’ Sandy (sangstemmen var overdubbet av Bill Bradbury).
Plotet er ikke så gjennomsyret av usannsynlige krumspring og deus ex machina slik mange av sine sjangerbrødre fra samme æra. Den griske landbaronen James Kincaid (Forrest Taylor) eier og kontrollerer byens vannforsyning, og presser de lokale bøndene til å betale vanvittige priser – eller selge ranchene sine til ham for en slikk og ingenting. Innbyggerne har klaget til Washington, men har foreløpig ikke fått noe svar. Samtidig rir den gitarklimprende og syngende revolvermannen Singin’ Sandy Saunders (Wayne) inn i byen. Han blir venner med Charlie Denton (George ‘Gabby’ Hayes) som har en underjordisk brønn, og er således den eneste som ikke lar seg presse av Kincaid. Saunders faller også for Dentons datter Fay (Cecilia Parker).
Saunders og Kincaid blir derimot ikke umiddelbart venner, på grunn av Saunders’ inkvisitive og nesevise attityde – glitrende belyst gjennom følgende Oscar-verdige dialog:
Saunders: Howdy, folks. Could you tell me where the Sheriff is?
Kincaid: Oh, I take charge when he isn’t here. Can I do anything I can you do for you?
Saunders: Thanks, I’ll wait for him.
Kincaid: The Sheriff didn’t care especially for this job - he might not come back.
Saunders: I’ll take that chance. I have an idea he will come back.
[Saunders forlater fengselet]
Kincaid: I don’t like the way that fellow talks. We’ll watch him.
Kincaid og Singin’ Saunders tar mål av hverandre.
Utfallet på historien er ikke vanskelig å gjette etter hvert som den forløper, men det sobre plotet, en stilig (og radmager) John Wayne i flott samspill med den herlige ‘Gabby’ Hayes (som han bl.a. også skulle spille mot i den vanvittige {The Lucky Texan (1934)} (1934) – mest kjent for at Waynes helt rir ned en vannrenne på en trepinne!), samt halsbrekkende tøffe stunts av Yakima Canutt, gjør Riders of Destiny til 50 minutter du saktens kunne brukt på noe langt verre.
Vurdering: 
7 responses so far ↓
1 Jacob // Nov 18, 2007 at 18:47
Hehe. Kanskje den ene anmeldelsen jeg har lest ever, med flest beskrivende adjektiver.
Kommer til å ta en stund før jeg oppsøker denne filmen og dens like, tror jeg. Jeg har som kjent de fleste store westerns igjen først.
2 Stian // Nov 18, 2007 at 20:27
1930-tallets B-produksjon er nok litt for viderekommende (og spesielt interesserte), ja. Det ble jo produsert i snitt ca 300 B-westerns i året i løpet av hele 30-tallet, så det er en del av og ta av. Selv holder jeg på å jobbe meg gjennom en John Wayne-boks med 20 B-westerns fra nettopp 30-tallet. Jeg storkoser meg selvsagt, men den gjennomsnitlige filmtitter vil nok riste på hodet.
3 Flopsy // Nov 19, 2007 at 20:18
Ah, dette må da være en film for meg, svoren John Wayne-fan som jeg er. Har sett en del av de tidlige filmene hans, men ikke denne. Får ønske meg til jul.
4 Stian // Nov 19, 2007 at 21:00
Det er godt å se at det finnes flere enn meg i dette landet som er overdrevent begeistret for John Wayne!
5 Flopsy // Nov 19, 2007 at 22:15
Ikke sant? Jeg må definitivt kunne karakteriseres som overdrevent begeistret for John Wayne. Og for western generelt, for den del.
Og siden jeg har deg her, hvilken Wayne-film er din favoritt?
6 Stian // Nov 19, 2007 at 22:41
Oi, det var et vrient spørsmål! Nå er jeg jo svært glad i regissøren John Ford, i tillegg til John Wayne, og når jeg i tillegg er svak for både James Stewart og Lee Marvin, så sier det seg jo selv at The Man Who Shot Liberty Valance står spesielt høyt i kurs hos meg. Samtidig er jo både Stagecoach, Red River, Rio Bravo, El Dorado, The Searchers og The Shootist (for å nevne noen) veldig flotte filmer, og varmt anbefalt, alle som én!
7 Flopsy // Nov 20, 2007 at 00:00
Mange gode filmer der ja, og alle disse har jeg faktisk i hylla mi. Stagecoach er nok den beste av de tidlige filmene hans. Rio Bravo er min aller største favoritt tror jeg, sammen med The Searchers. Og The Shootist da, den er jo bare til å gråte av. Nydelige filmen!
Leave a Comment