Bjørnar døde i natt. Han måtte til slutt gi tapt mot kreften. Jeg fikk meldingen på mail i morges. Jeg har gått rundt og vært rar i hodet i hele dag. Jeg og Bjørnar var jevngamle. Han ville blitt 29 i september, nesten på dagen tre måneder etter meg. Bjørnars bortgang fyller meg med sorg.

Bjørnar var en av mine nettvenner. Jeg møtte ham via Filmantrop-forumet, hvor han var kjent som Callahan. Forutenom forumet hadde vi en del kontakt via e-post og MSN. Jeg ga han hjelp og råd da han kjøpte seg en MacBook, og vi diskuterte Blade Runner og John Wayne. Jeg hadde håpet å få treffe ham ‘in real life’ også, f.eks. på filmbloggertreffet som Fred Ut arrangerer årlig. Men sånn ble det ikke.

Bjørnar var en tøff mann – det vet alle som har fulgt med i bloggens hans, hvor han åpenhjertig fortalte om kampen mot kreften. Som regel med en god porsjon humor, glimt i øyet, masse pågangsmot og ‘jeg gir ikke opp’-humør.

Bjørnar var en bra mann, og jeg savner ham.

Kommentarfeltet i den siste bloggposten hans er gjort om til en ad hoc-kondolansprotokoll.

Arkivert i Bloggosfæren, Personlig |