Stian Andreassen

Her finner du del 1, del 2, del 3, del 4 og del 5.
Hun het Mathilda, og hadde et ørlite overbitt. Hun var lidenskapelig opptatt av japanske fargetresnitt. Hun luktet svette. Ikke sånn sur svette, som man gjør når man har jobbet hardt og ikke dusjet over en lengere periode; ikke sånn svett. Men sånn [...]

[Read more →]

Her finner du del 1, del 2, del 3 og del 4.
Hun var ung, drøyt 20-og-noe, med langt hår i samme brunfarge som brente mandler, øyne med samme blåfarge som FN-flagget. 168 cm, 57 kg. Veldig velproporsjonert, uten å være overdrevet stor eller smal noe sted. Hun stod med armene i kors og så [...]

[Read more →]

Her finner du del 1, del 2 og del 3. 
Det er klart, i etterpåklokskapens akk så klare lys kan man godt kalle meg irrasjonell. Det klokeste i så henseende hadde selvsagt vært å levere duffelbag og telegram tilbake, og late som ingenting. Men der og da stod ikke dette for meg som et alternativ. [...]

[Read more →]

Først må du lese del 1 og del 2.
Hvis adrenalinet hadde gitt meg en rus, så var tiden nå moden for en heftig bakrus. Svetteperlene rant som blank lava nedover ansiktet og ryggen, en heftig migrene blomstret opp bak øyeeplene mine, og synsfeltet mitt blafret idet tunnelsynet slo inn. Samtidig følte jeg meg litt [...]

[Read more →]

Gikk du glipp av del 1?
Jeg skal ikke påstå at mine handlinger vis-a-vis min enigmatiske nabo var rasjonelle. I retrospekt kunne (og burde) jeg nok gjort mye annereledes. Men som «de» sier: Etterpåklokskap er en nøyaktig vitenskap. Og du kan ikke ha «retrospekt» uten «respekt» – og respekt var ikke det jeg hadde mest av [...]

[Read more →]

Det var det var det året jeg bodde på en trang hybel i den laterale delen av sentrum. Foreldrene mine hadde tatt et sabbatsår og dratt til India, så jeg kunne ikke snylte på dem slik jeg pleide. Ergo den trange hybelen, hvor husleien ikke umuliggjorde andre sysler og leven. Det var trangt, og jævlig [...]

[Read more →]