misantropisk nektar
onsdag 27. mai 2009
Ny runde oppdateringer, fortsatt ikke á jour, men det kommer seg (vi er nå kommet opp til siste halvdel av april). En god del Bond denne gangen, ispedd en del action, sci-fi og bilkjøring. Ellers er samlealbumet «The Best of Bond…James Bond» på heavy rotation om dagen.
torsdag 21. mai 2009
Tid for ny filmoppsummering. Jeg er veldig på etterskudd med disse, så det kommer nok en til veldig snart. Det er har gått mye i krigsfilm og Bond i denne perioden, noe denne listen delvis reflekterer.
fredag 1. mai 2009
Jeg kan ikke skryte på meg noen stor bilinteresse. Som far til tre barn har jeg et pragmatisk forhold til bil, og vår Mazda 6 stasjonsvogn er knapt noen hot rod eller muscle car. Men innimellom tennes bilgnisten hos meg også, spesielt hvis jeg ser film hvor fete biler har prominente roller. Jeg har sett en del bilfilmer i det siste, og det som slår meg klarest er hvor fine biler de lagde før i tiden – i motsetning til nå, hvor alle bilene omtrent ser like ut.
torsdag 12. mars 2009
Man ser da stadig vekk film, så da er det igjen duket for en ny runde miniomtaler. Jeg sniker inn en miniserie denne gangen, selv om jeg vanligvis ikke omtaler TV-serier i oppsummeringene mine, fordi jeg syns den fortjente omtale sammen med de andre filmene jeg har sett. (Jeg snakker da selvsagt om «Lonesome Dove».) Bon Appétit!
søndag 8. mars 2009
Tema: Filmer med «rød» i tittelen
George Cukor er kanskje best kjent for skarpsindige og vittge, ofte romantiske, komedier – f.eks. den praktfulle «The Philadelphia Story (1940)». «Heller in Pink Tights (1960)» er hans eneste western (som er synd!), men også denne er tuftet på på en grunnmur av Cukors «smarte komedie».
Filmen er basert på romanen Heller With a Gun av den bejublede westernforfatteren Louis L’Amour, og har en rekke klassiske westernelementer og arketyper; en badass gunslinger, horder av ville indianere, en korrupt forretningsmann som i skjul er leder for en bande banditter. Disse kan fort bli klisjéer, men for Cukor er de bare staffasje, eller i beste fall plotdrivere, og filmens hovedhandling dreier seg om teatertruppen til Thomas Healy (Anthony Quinn), hvor Angela Rossini (Sophia Loren) er stjerne og midtpunkt.
søndag 15. februar 2009
Jeg blåser liv i denne gamle institusjonen igjen. Mange har etterlyst den, og siden jeg ikke har stort annet å blogge om, så kan jeg vel skrive noen linjer om filmene jeg ser. Disse miniomtalene er opprinnelig skrevet på Filmantrop-forumet, så det er mest snakk om en klipp & lim-jobb uansett – og den får jeg vel klare.
torsdag 29. januar 2009
tirsdag 27. januar 2009
tirsdag 13. januar 2009
Det meste med denne filmen er stort; fra spilletiden (2t, 45 min), til regissøren (William Wyler), til skuespillerne (Gregory Peck, Charlton Heston, Burl Ives), til den storslåtte filmmusikken (komponert av Jerome Moross).
Og Wyler lar den virkelig leve opp til tittelen; landet er i sannhet stort, der det framvises i scope-format 2.35:1, og i gnistrende Technicolor (her hjelper det å ha stor TV!). Og landskapet er ikke kulisser i et studio, malt på veggen for å se ut som det strekker seg ut i evigheten, slik som i mange av filmens sjangerbrødre. Wyler filmet The Big Country på location i California, og landskapet blir ikke bare kulisser, det blir elevert til en karakter i seg selv – og vel så viktig som menneskene som befolker det. Landet er ikke bare stort, det er grandiost.
Filmens beste rolle gestaltes utvilsomt av Burl Ives, som da også plukket med seg en Oscar for innsatsen.
Vurdering: 
Vangelis: «Blade Runner» 
