Jeg kan jo ikke være dårligere enn Roy, så jeg har mekka en muxtape jeg også. Som første tema ut har jeg valgt låter skrevet av Bob Dylan framført av andre artister. Her finner du mine favorittcovers av Dylan. Noen er selvskrevne, de fleste er kanskje opplagte, men jeg håper det er et par overraskelser der også. Enjoy!

Siden jeg har tenkt å lage en ny tape om en stund (og når man «tar over» en tape forsvinner jo de gamle låtene, husker du?), så lister jeg for ordens skyld tracklisten i denne bloggposten – for future reference.

1. Magnet – Lay lady lay (with Gemma Hayes)
2. The Byrds – Mr. Tambourine Man
3. Bryan Ferry – Positively 4th Street
4. Echo & The Bunnymen – Its All Over Now, Baby Blue
5. Johnny Cash – Wanted man
6. Joan Baez – Love Is Just A Four-Letter Word
7. Elvis Costello – You’re Gonna Make Me Lonesome When You Go
8. Warren Zevon – Knockin’ On Heaven’s Door
9. Emmylou Harris – Every Grain Of Sand
10. Robyn Hitchcock – Tryin’ To Get To Heaven Before They Close The Door
11. Kitty Wells – Forever Young
12. Jimi Hendrix – All Along the Watchtower

Hva syns du?

Såre lattermuskler følger.

Drit i Hannibal Lecter! Alferd Packer er den eneste personen som har blitt dømt for kannibalisme i USA. Han skal angivelig ha spist fem kamerater under en gullgraverekspedisjon i 1874, hvor gruppen gikk seg bort, slapp opp for proviant, og ble sittende fast i hardt vintervær oppe i Rocky Mountains.

Trey Parker, én av skaperne av «South Park», har skrevet, regissert, og spilt hovedrollen i «Cannibal! The Musical (1996)» (aka «Alferd Packer: The Musical») – en musikal-biografi om Alferd Packer, produsert distribuert av skrekkstudioet Troma. Jeg har ikke sett den selv [ennå], men det sies at den skal være temmelig historisk korrekt.

Selv hørte jeg først om Alferd Packer i «The Ballad of Alferd Packer», en folklåt av Phil Ochs.

De som kjenner meg vet at jeg er overdrevet interessert i Bob Dylan. De som kjenner meg enda litt bedre vet at jeg også er glad i å lese biografier. Dermed hender det også at jeg kombinerer disse to interessene, som da kulminerer i lesningen av en Dylan-biografi.

«Down the Highway: The Life of Bob Dylan» er således den femte biografien jeg leser om Dylan – og da inkluderer jeg selvbiografien «Chronicles: Vol. 1» og «A Simple Twist of Fate – Bob Dylan and the Making of ‘Blood on the Tracks’» (sistnevnte er strengt tatt ikke en biografi, men en monografi om albumet «Blood on the Tracks»).

Nå har jeg fra før av lest Clinton Heylins særdeles omfattende biografi, «Behind the Shades», og de færreste burde ha behov for å lese en annen komplett Dylan-biografi etter den. (Grunnen til at jeg ville lese Howard Sounes sin bok, var at jeg tidligere har lest hans biografi om Charles Bukowski, «Locked in the Arms of a Crazy Life», som jeg likte svært godt.) «Behind the Shades» er over 200 sider lengre enn «Down the Highway», og har adsillig mindre skrift. Heylins bok forekommer meg også som langt mer detaljert på mange områder (skjønt Sounes har klart å grave fram en del ting jeg ikke viste fra før, og som heller ikke Heylin hadde med).

Så om dette var en ‘duell’ mellom «Down the Highway» og «Behind the Shades» vil jeg påstå at sistenevnte er den beste av disse to. Men «Behind the Shades» kan også være en tanke for omfattende, vil nok enkelte påstå. Hvis man bare er ‘normalt’ fan av Dylan, og ønsker å lese en biografi som tar for seg livet hans på 500 (relativt lettleste) sider, så vil jeg kanskje heller anbefale «Down the Highway».

Nå skulle ikke dette være en duell, men det er unektelig fristende å sammenlikne to så store og omfattende biografier. Sounes har skrevet en bra biografi, med et fint språk som er lett å lese. Her er nok av ny info til å tilfredsstille selv velinformerte dylanites. Jeg har ingen problemer med å anbefale den.

Karakter:

Ellen lister opp bøkene hun har lest fra listen 1001 bøker du må lese før du dør. Jeg gjør det samme:

1. American Psycho – Bret Easton Ellis
2. Dirk Gently’s Holistic Detective Agency – Douglas Adams
3. The New York Trilogy – Paul Auster
4. Legend – David Gemmell
5. Neuromancer – William Gibson
6. The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
7. Fear and Loathing in Las Vegas – Hunter S. Thompson
8. Slaughterhouse-five – Kurt Vonnegut, Jr.
9. Do Androids Dream of Electric Sheep? – Philip K. Dick
10. A Clockwork Orange – Anthony Burgess
11. Solaris – Stanislaw Lem
12. On the Road – Jack Kerouac
13. The Lord of the Rings – J.R.R. Tolkien
14. The Catcher in the Rye – J.D. Salinger
15. Animal Farm – George Orwell
16. Of Mice and Men – John Steinbeck
17. The Hobbit – J.R.R. Tolkien
18. To Have and Have Not – Ernest Hemingway
19. The Maltese Falcon – Dashiell Hammett
20. The Sun Also Rises – Ernest Hemingway
21. The Great Gatsby – F. Scott Fitzgerald
22. Growth of the Soil – Knut Hamsun
23. Heart of Darkness – Joseph Conrad
24. Dracula – Bram Stoker
25. The Island of Dr. Moreau – H.G. Wells
26. The Time Machine – H.G. Wells
27. Hunger – Knut Hamsun
28. Treasure Island – Robert Louis Stevenson
29. A Christmas Carol – Charles Dickens

Bøker jeg har begynt på, men ikke fullført:

1. The Long Dark Teatime of the Soul – Douglas Adams
2. Breakfast at Tiffany’s – Truman Capote
3. Oliver Twist – Charles Dickens

Jeg havner på 2.9 %, med andre ord. Nå er det mange bøker på den listen jeg har i bokhyllen hjemme, og som jeg har planer om å lese. Men 29 av 1001 er jo en grei start …

Denne stripen oppsummerer egentlig meg perfekt …

Tida går fort og nå var det den tida av året igjen; den store gutten min har blitt enda større. I dag fyller Thomas Erik 4 år. Dagen ble feiret litt på forskudd i går, med familie på besøk. Siden Kaptein Sabeltann er den store helten om dagen, var det nok ikke tilfeldig at gavebordet bugnet av nettopp Sabeltann-leker. Spesielt fornøyd ble du av «Den Sorte Dame», Sabeltanns sjørøverskute, som du fikk hos mamma, pappa, Martin og Hedda. Men at du samtidig fikk alle småfigurene hos mormor og morfar, og en stor Sabeltann-actionfigur hos farmor og farfar, gjorde jo heller ingenting. Jeg skjønner godt at det var vanskelig å gå og legge seg i går kveld.

I dag skal du feire med sjokoladekake i barnehagen. Og til helga blir det ny feiring med barneselskap. Ja, nå skal du feires – for det er jammen ikke hver dag men blir 4 år! Gratulerer med dagen, gutten min. Jeg er veldig glad i deg!

Mamma gratulerer også.

Hvis du kun skal se én film i år bør du styre langt unna «Jumper (2008)». Det burde du forøvrig også hvis du skal se 100. I det hele tatt kan det være greit å styre unna «Jumper», uansett hvor mange filmer du skal se. «Jumper» er 90 minutter av livet ditt du aldri får tilbake, og når du trekker ditt siste pust på dødsleiet, vil dine siste ord være: ‘Hvorfor i helvete så jeg «Jumper»?!’

«Jumper» har ingenting gående for seg. Konseptet er i beste fall tynt, og plotet de har vridd ut av det er panneklaskende idiotisk. Vi må antagelig tilbake til 60-tallets camp-æra for å finne sci-fi som er i nærheten av å være tilsvarende elendig. «Jumper» får «Barbarella (1968)» til å framstå som «Casablanca (1942)».

Jeg orker ikke en gang å begynne med å snakke om hvor elendig Hayden Christensen er som skuespiller. Til og med Samuel L. Jackson er tam, og det ser ut som han går gjennom mesteparten av filmen med en mine som sier: ‘Hvorfor ble jeg med på dette våset? Lærte jeg ingenting av «Star Wars»-filmene?’

Styr unna «Jumper», folkens. Du trenger «Jumper» i livet ditt som du trenger kronisk migrene, tinitus, og tarmslyng.

Karakter:

Da er bloggen min oppgradert til WordPress 2.5, som ble sluppet nå i kveld, norsk tid. Siden det er lørdagskveld – og øl, nachos og film står på programmet – har jeg ikke utforsket alle endringene ennå. Det skal jeg gjøre etter hvert. Men oppgraderingen ser ut til å ha gått smertefritt …

Jeg er ikke på Facebook lengre (og har ikke vært der på en stund).

Derimot finner du meg på mer oppegående «nettsamfunn» som Twitter, Flickr og Last.fm. Hvis du er lei deg fordi jeg ikke lengre er vennen din på Facebook, må du gjerne legge meg til på noen av disse andre tjenesten, hvis du vanker der.

Ja, også henger jeg ganske mye på Filmantrop-forumet – og der må du gjerne melde deg inn, hvis du er glad i film og liker å diskutere med likesinnede. Det er fritt fram for alle; du må ikke ha doktorgrad i «pheelm» for å kunne mene noe der, altså.