«The Black Dahlia (2006)», regissert av Brian De Palma, og markedsført som en av julens store kinofilmer, er antagelig den lekreste film noir som er laget på denne siden av «Touch of Evil (1958)», og garantert den lekreste som noensinne er laget i farger. Produksjonsdesignen er perfekt! Stemning er nydelig! Kort og godt en hver film noir-fantasts våte drøm.
Castingen virker kanskje noe uvanlig, men er faktisk svært inspirert. Både Josh Harnett og Aaron Eckhart gjør svært dugelig figurer som L.A.-politimenn på 40-tallet. Hilary Swank briljerer som femme fatale av beste film noir-merke, og overskygger totalt Scarlett Johansson – som nesten virker litt lite utnyttet. Men aller best er muligens Mia Kirshner som den sorte dahliaen, den døde jenta hvis mord filmen handler om.
«The Black Dahlia» er basert på James Ellroys roman med samme navn, som igjen er inspirert av det virkelige drapet av Elizabeth Short. Ellroy er kjent for sine mange intrikate subplot, som veves på kryss og tvers av hverandre, for så å bringes sammen til et perfekt klimaks. «L.A. Confidential (1997)» maktet dette til fulle, og viste oss at Ellroy-romaner gjorde seg på film – hvis man visste å gjøre de riktige valgene.
I «The Black Dahlia» har man ikke gjort noen valg; det virker det som de har prøvd å ta med alle subplotene, med det resultat at filmen ender opp med alt for mye plot. At den siste halvtimen, 25 % av filmen, er denoument – forløsning og sammenknytting av løse tråder etter klimakset – burde mer enn antyde at plotmengden er alt for omfattende til en to timers film1. Forløsningen gir ingen forløsning, og de røde trådene virker totalt ulogisk når de knyttes sammen. Vi får vite hvem som «gjorde det», men vi sitter som store spørsmålstegn om hvorfor de gjorde det. Motivasjonen er i beste fall uforståelig og tvilsom, og i verste fall totalt fraværende. Det holder ikke i en god film noir.
For den gjengse kinogjenger vil nok det overlessete og tidvis uforståelig plotet være nok til at man bør styre unna. Dette er verken «L.A. Confidential» på nytt, eller «Scarface (1983)». Det sies at det har tatt 20 år få denne filmen laget. Resultatet, slik De Palma leverer det her, svarer ikke på langt nær til forvetningene. Hardbarka film noir-elskere vil finne mye å like (personlig elska jeg de første 90 minuttene av filmen), men det spørs om det er verdt pengene til kinobilletten når storyen sliter så mye som den gjør på slutten. Da er det nok bedre å vente på extended-utgaven som helt sikkert kommer på DVD før eller siden …
Vurdering: 
(5/10)
1 Nå antyder riktignok Wikipedia-siden om Ellroy at filmen skulle være tre timer, og at ca én time med film, som knyttet viktig informasjon og hendelser sammen, ble kuttet.
8 responses so far ↓
1 Nils J. Nesse // Dec 22, 2006 at 00:00
Da er vi ganske enige om denne. Vellykket stil, ikke vellykket innhold. Bortsett fra at jeg ikke syns stilen er SÅ imponerende, til De Palma å være. Hans forrige, Femme Fatale, er mye mer spennende både estetisk og historiemessig.
2 Stian Andreassen // Dec 22, 2006 at 00:00
«The Black Dahlia» er jo et skoleeksempel på hvordan en noir burde se ut i dag. Filmen begynner jo kjempebra, men mister etter hvert fullstendig grepet på historien; de røde trådene ender opp som en eneste stor vase. Hadde historien fungert, så hadde vi snakka om den beste noir’en på de siste 40 år – minst.
Rambøl i Dagavisen sier det bra, synes jeg:
<i>«The Black Dahlia» er en massiv skuffelse. Desto mer frustrerende fordi filmen har et så stort potensial – både som overlegen «film noir» og et perfekt comebackprosjekt for De Palma.</i>
http://www.dagsavisen.no/kultur/nye_filmer/article2480933.ece
Får bare håpe det kommer en tretimersutgave på DVD.
3 Nils J. Nesse // Dec 22, 2006 at 00:00
Men jeg mener altså kanskje at Femme Fatale var begge de tingene - "overlegen «film noir» og et perfekt comebackprosjekt for De Palma." Bortsett fra at ingen likte den.
4 Rocky // Dec 23, 2006 at 00:00
Kan det være fordi den (Femme Fatale) hadde tidenes mest irriterende og panneklaskende plottvist?
Når en film man ser på og liker plutselig sier "hei, hele den forrige timen var bare tull" er det ikke rart folk blir oppgitte over den.
5 Nils J. Nesse // Dec 24, 2006 at 00:00
Nei, Rocky, du har misforstått igjen. Det er ikke det som er poenget. Den filmen har mye mer å by på enn en plottvist. God jul.
6 Rocky // Dec 24, 2006 at 00:00
Fy faen, jeg hater den konsante overbærende tonen din, Nils.
Måtte du bare få myke pakker i år.
7 Elf // Dec 24, 2006 at 00:00
He, og jeg som trodde det var det som kjennetegnet noir. Komme med masse forvirrende elementer i de siste femten minuttene som gjør at du egentlig ikke skjønner hvorfor noen har gjort det du ikke lenger husker og heller ikke med hvem. Alt selvsagt resonnert fram av detektiven som i en scene vi ikke fikk se fant fram til opplysninger som gjør at han har løsningen, som han resiterer foran forsamlingen som er samlet i rommet rundt han.
8 Nils J. Nesse // Dec 25, 2006 at 00:00
Rocky, du må bare tenke at jeg smiler og klapper deg på ryggen når jeg sier det, så går det bedre.
Leave a Comment