Ikke så lenge siden sist, men det har blitt en del filmtitting de siste par ukene, så her må det oppsummeres igjen:
Windtalkers (2002, r: John Woo)
Jeg følte at jeg satt og så på et dataspill, hvor John Woo nektet å gi fra seg stikka – det ble aldri min tur til å spille. Urealistisk vrøvl med et par høydepunkter. 4/10
Mickey’s Twice Upon a Christmas (2004, r: Matthew O’Callaghan)
Nye animerte julefilmer med våre venner i Andeby. Og i 3D, til og med. Har du noen gang sett ørene til Mikke i 3D? Trivelig førjulskos. 7/10
The Virgin Suicides (1999, r: Sofia Coppola)
Sofia Coppolas nydelige langfilmdebut. Se opp pappa, du har fått konkurranse! 8/10
The Day After Tomorrow (2004, r: Roland Emmerich)
Underholdende sludd(er) fra Roland Emmerich. Jake Gyllenhaal blir sittende værfast på biblioteket i NYC, og så må pappa Dennis Quaid komme ham til unnsetning. 6/10
Robots (2005, r: Chris Wedge / Carlos Saldanha)
Småmorsom og lett underholdnende animasjonsfilm, som aldri tar helt av. Leaves something to be desired! 6/10
Duck Soup (1933, r: Leo McCarey)
Regnet av mange som den beste Marx Brothers-filmen. Humrende morsom, men det rører seg noe mer intelligent under overflaten, har jeg følelsen av. Må nok sees flere ganger … 7/10
Showgirls (1995, r: Paul Verhoeven)
Vittig og spottende mykpornodrama fra Verhoeven. Må sees med ironidetektoren skrudd på maks. 6/10
Gubben & Katten og Nissemaskinen (2005, r: Jørgen Lerdam / Anders Sørensen)
Skuffende adapsjon av kjent og kjær førjulsbok. Hvor ble det av handlingen? Hva med å bygge opp til et klimaks, i stedet for å ha 70 minutter blottet for handling, for så å la alt skje på en gang de siste syv minuttene …? 4/10
Platoon (1986, r: Oliver Stone)
Grøssende gode rolletolkninger i Oliver Stones’ skildring av Vietnamkrigen. 9/10
The Graduate (1967, r: Mike Nichols)
Dustin Hoffman briljerer som den fomlende Benjamin Braddock, i denne noe … uvanlige … romantiske dramakomedien. En ekte klassiker. 8/10
4 responses so far ↓
1 Elf // Dec 17, 2005 at 00:00
Helt enig angående Gubben & Katten. The Graduate er med i Total Films "the 100 greates movies of all time" som kom i handelen i november.
2 Elf // Jan 15, 2006 at 00:00
Jeg tok opp the Graduate da den gikk på NRK2 i jula og fikk sett den først i dag. Det var ikke de to mest bortkastede timene jeg her brukt på film i dette livet, men jeg kunne jaggu ha brukt tiden mer fornuftig også. Oppskrytt er et ord som renner meg i hu. Hadde det ikke vært for Simon & Garfunkel ville denne filmen vært en parantes i Hoffmans karriere. Skuffende.
3 Stian Andreassen // Jan 15, 2006 at 00:00
En parantes? Hoffman er jo _glitrende_! Skuffende? Et stilsikkert og uforutsigbart manus med mange flotte vendinger, gjør dette til to velbrukte timer foran TV-en, IMO. Med respekt å melde for Simon & Garfunkel, men det er nok knapt deres filmmusikk som gjør at filmen i dag ligger på 125. plass på IMDbs Topp 250-liste. Skjønt, musikken er en nydelig integrert del av filmen.
4 Elf // Jan 16, 2006 at 00:00
Hoffman er glitrende i den filmen, ja. Men filmen engasjerte meg bare i rykk og napp. Og jeg skjønte overhode ikke datterens motivasjon for å bli forelsket i Hoffmans karakter. Men nå skjønner jeg jo hvor bryllupscenen i Wayne’s World 2 kommer fra.
Leave a Comment